A WODE.

HURRA, DANES.

HURRA.

Heere ynn yis forreste lette us watche for pree,
Bewreckeynge on oure foemenne oure ylle warre;
Whatteverre schalle be Englysch wee wylle slea,
Spreddynge our ugsomme rennome to afarre.
Ye Dacyanne menne, gyff Dacyanne menne yee are, 980
Lette nete botte blodde suffycyle for yee bee;
On everich breaste yn gorie letteres scarre,
Whatt sprytes you have, & howe those sprytes maie dree.
And gyf yee gette awaie to Denmarkes shore,
Eftesoones we will retourne, & vanquished bee ne moere. 985

The battelle loste, a battelle was yndede;
Note queedes hemselfes culde stonde so harde a fraie;
Oure verie armoure, & oure heaulmes dyd blede,
The Dacyannes, sprytes, lyche dewe drops, fledde awaie.
Ytte was an Ælla dyd commaunde the daie; 990
Ynn spyte of foemanne, I moste saie hys myghte;
Botte wee ynn hynd-lettes blodde the loss wylle paie,
Brynnynge, thatte we knowe howe to wynne yn fyghte;
Wee wylle, lyke wylfes enloosed from chaynes, destroie;—
Oure armoures—wynter nyghte shotte oute the daie of joie. 995

Whene swefte-fote tyme doe rolle the daie alonge,
Somme hamlette scalle onto oure fhuyrie brende;
Brastynge alyche a rocke, or mountayne stronge,
The talle chyrche-spyre upon the grene shalle bende;
Wee wylle the walles, & auntyante tourrettes rende, 1000
Pete everych tree whych goldyn fruyte doe beere,
Downe to the goddes the ownerrs dhereof sende,
Besprengynge alle abrode sadde warre & bloddie weere.
Botte fyrste to yynder oke-tree wee wylle flie;
And thence wylle yssue owte onne all yatte commeth bie. 1005