VI.
Gawayne tells her that he prefers her conversation before that of all others.
"Madame," quod þe myry mon, "Mary yow ȝelde,
For I haf founden, in god fayth, yowre fraunchis nobele,
& oþer ful much of oþer folk fongen hor dedeȝ;
Bot þe daynté þat þay delen for my disert nysen,
Hit is þe worchyp of your-self, þat noȝt hot wel conneȝ."
"Bi Mary," quod þe menskful, "me þynk hit anoþer;
For were I worth al þe wone of wymmen alyue,
& al þe wele of þe worlde were in my honde,
& I schulde chepen & chose, to cheue me a lorde,
For þe costes þat I haf knowen vpun þe knyȝt here,
Of bewté, & debonerté, & blyþe semblaunt,
& þat I haf er herkkened, & halde hit here trwee,
Þer schulde no freke vpon folde bifore yow be chosen."
"I-wysse, worþy," quod þe wyȝe, "ȝe haf waled wel better,
Bot I am proude of þe prys þat ȝe put on me,
& soberly your seruaunt my souerayn I holde yow,
& yowre knyȝt I be-com, & Kryst yow for-ȝelde."
Þus þay meled of much-quat, til myd-morn paste,
& ay þe lady let lyk, a1 hym loued mych;
Þe freke ferde with defence, & feted ful fayre.
Þaȝ I were burde bryȝtest, þe burde in mynde hade,
Þe lasse luf in his lode, for lur þat he soȝt,
boute hone;
Þe dunte þat schulde2 hym deue,
& nedeȝ hit most be done;
Þe lady þenn spek of leue.
He granted hir ful sone.
1 and (?) 2 sclulde, in MS.