VI.
Wherefore, good Sir Gawayne, let this man alone.
"For-þy, goude sir Gawayn, let þe gome one,
& gotȝ a-way sum oþer gate; vpon Goddeȝ halue;
Cayreȝ bi sum oþer kyth, þer Kryst mot yow spede;
& I schal hyȝ me hom aȝayn, & hete yow fyrre,
Þat I schal swere bi God, & alle his gode halȝeȝ,
As help me God & þe halydam, & oþeȝ in-noghe,
Þat I schal lelly yow layne, & lance neuer tale,
Þat euer ȝe fondet to fle, for freke þat I wyst."
"Grant merci;" quod Gawayn, & gruchyng he sayde,
"Wel worth þe wyȝe, þat woldeȝ my gode,
& þat lelly me layne, I leue wel þou woldeȝ!
Bot helde þou hit neuer so holde, & I here passed,
Founded for ferde for to fle, in fourme þat þou telleȝ,
I were a knyȝt kowarde, I myȝt not1 be excused.
Bot I wy1 to þe chape1, for chaunce þat may falle,
& talk wyth þat ilk tulk þe tale þat me lyste,
Worþe hit wele, oþer wo, as þe wyrde lykeȝ
hit hafe;
Þaȝe he be a sturn knape,
To stiȝtel, &2 stad with staue,
Ful wel con dryȝtyn schape,
His seruaunteȝ forto saue."
1 mot, in MS. 2 & &, in MS.