XIII.

The knight abides on the bank,

Þe burne bode on bonk, þat on blonk houed,

Of þe depe double dich þat drof to þe place,

Þe walle wod in þe water wonderly depe,

Ande eft a ful huge he3t hit haled vpon lofte,

Of harde hewen ston vp to þe table3,

Enbaned vnder þe abataylment, in þe best lawe;

& syþen garyte3 ful gaye gered bi-twene,

Wyth mony luflych loupe, þat louked ful clene;

A better barbican þat burne blusched vpon neuer;

& innermore he be-helde þat halle ful hy3e,

Towre telded bytwene trochet ful þik,

Fayre fylyole3 þat fy3ed, & ferlyly long,

With coruon coprounes, craftyly sle3e;

Chalk whyt chymnees þer ches he in-no3e,

Vpon bastel roue3, þat blenked ful quyte;

So mony pynakle payntet wat3 poudred ay quere,

Among þe castel carnele3, clambred so þik,

Þat pared out of papure purely hit semed.

Þe fre freke on þe fole hit fayr in-n[o]ghe þo3t,

If he my3t keuer to com þe cloyster wyth-inne,

To herber in þat hostel, whyl halyday lested

auinant;

He calde, & sone þer com

A porter pure plesaunt,

On þe wal his ernd he nome,

& haylsed þe kny3t erraunt.