XX.
It was she who caused me to test the renown of the Round Table, 2456
Ho wayned me vpon þis wyse to your wynne halle,
For to assay þe surquidre, ȝif hit soth were,
Þat rennes of þe grete renoun of þe Rounde Table;
Ho wayned me þis wonder, your wytteȝ to reue,
For to haf greued Gaynour, & gart hir to dyȝe.
With gopnyng1 of þat ilke gomen, þat gostlych speked,
With his hede in his honde, bifore þe hyȝe table.
Þat is ho þat is at home, þe auncian lady;
Ho is euen þyn aunt, Arþureȝ half suster,
Þe duches doȝter of Tyntagelle, þat dere Vter after
Hade Arþur vpon, þat aþel is nowþe.
Þerfore I eþe þe, haþel, to com to þy naunt,
Make myry in my hous, my meny þe louies,
& I wol þe as wel, wyȝe, bi my faythe,
As any gome vnder God, for þy grete trauþe."
& he nikked hym naye, he nolde bi no wayes;
Þay acolen & kyssen, [bikennen] ayþer oþer
To þe prynce of paradise, & parten ryȝt þere,
on coolde;
Gawayn on blonk ful bene,
To þe kyngeȝ burȝ buskeȝ bolde,
& þe knyȝt in þe enker grene,
Whider-warde so euer he wolde.
1 glopnyng (?).