Nw wil ik skriwa ho tha Gêrtmanna and fêlo Hêlênja folgar tobek kêmon.
Twa jêr nêi thåt Gosa Moder wrde[1], kêm er en flâte to thet Flymara in fala. Thet folk hropte ho.n.sêen. Hja foron til Stavere, thêr hropton hja jeta rêis. Tha fôna wêron an top ånd thes nachtes skâton hja barnpila[2] anda loft. Thâ dêirêd wêre rojadon svme mith en snâke to thêre hava in. Hja hropton wither ho.n. sêen. Thâ hja landa hipte-n jong kerdel wal vp. In sina handa hêdi-n skild, thêrvp was bråd ånd salt lêid. Afterdam kêm en grêva, hi sêide wi kvmath fona fere Krêkalandum wêi, vmb vsa sêd to warjande, nw winstath wi i skolde alsa mild wêsa vs alsa fül lând to jêvane thåt wi thêrvp müge hêma. Hi telade-n êle skêdnese thêr ik åfter bêtre skryva wil. Tha grêva niston navt hwat to dvande, hja sandon bodon allerwêikes, âk to my. Ik gvng to ånd sêide: nw wi-n Moder håve agon wi hjra rêd to frêjande. Ik selva gvng mitha. Thju Moder, thêr ella wiste, sêide, lêt hja kvme, sâ mügon hja vs lând helpa bihalda: men lêt hjam navt vp êne stêd ne bilyva, til thju hja navt waldich ne wrde ovir vs. Wi dêdon as hju sêid hêde. That wêre êl nêi hjra hêi. Fryso reste mith sinâ ljudum to Stavere, that hja wither to êne sêstêde mâkade, sa god hja machte. Wichhirte gvng mith sinum ljudum astward nêi there Êmude. Svme thêra Johnjar, thêr mênde thåt hja font Alderga folk sproten wêre, gvngen thêr hinne. En lyth dêl thêr wânde thåt hjara êthla fon tha sjugon êlanda wei kêmon, gvngon hinne ånd setton hjara selva binna tha hringdik fon thêre burch Walhallagâra del. Ljudgêrt thene skolte bi nachte fon Wichhirte wårth min åthe åfternêi min frjund. Fon ut sin dêibok håv ik thju skêdnese thêr hir åfter skil folgja.
Nei thåt wi 12 mel 100 ånd twia 12 jêr bi tha fif wêtrum sêten hêde, thahwila vsa sêkåmpar alle sêa bifâren hêde thêr to findane, kêm Alexandre[3] tham kêning mith en weldich hêr fon boppa allingen thêr strâm vsa thorpa bifâra. Nimman ne måcht im wither worda. Thach wi stjurar thêr by tha sê sâton, wi skêpt vs mith al vsa tilbêre hava in ånd brûda hinna. Tha Alexandre fornom thåt im sâ ne grâte flâte vntfâra was, wårth er wodinlik, to swêrande hi skolde alle thorpa an logha offerja jef wi navt to bek kvma nilde. Wichhirte lêide siak to bedde. Thâ Alexandre thåt fornom heth er wacht alont er bêter wêre. Afternêi kêm er to him sêr kindlyk snakkande, thach hi thrjvchde lik hi êr dên hêde. Wichhirte andere thêr åfter, o aldergrâteste thêra kêningar. Wi stjurar kvmath allerwêikes, wi hâven fon jow grâte dêdun hêred. Thêrvmbe send wi fvl êrbidenese to fara jowa wêpne, tha jet mar vr thina witskip. Men wi ôthera wy send frybern Fryas bern. Wy ne mügon nêne slâfona navt ne wrde. Jef ik wilde, tha ôra skolde rêder sterva willa, hwand alsa ist thrvch vsa êwa bifôlen. Alexandre sêide: ik wil thin lând navt ne mâkja to min bût, ner thin folk to mina slâfona. Ik wil blât thåt ste my thjanja skolste vmb lân. Thêrvr wil ik swêra by vs bêdar godum, thåt nimman vr my wrogja skil. Tha Alexandre åfternei bråd ånd salt mith im dêlade, heth Wichhirte that wiste dêl kâsen. Hi lêt tha skêpa hala thrvch sin svne. Tha thi alle tobek wêron, heth Alexandre thi alle hêred. Thêr mitha wilde hi sin folk nêi tha helge Gônga fâra, thêr hi to land navt hêde müge nâka. Nw gvng er to ånd kâs altham ut sin folk ånd ut sina salt-atha thêr wenath wêron vvr-ne sê to fârane. Wichhirte was wither siak wrden, thêrvmbe gvng ik allêna mitha ånd Nearchus fon thes keningis wêga. Thi tocht hlip svnder fardêl to-n-ende, uthâvede tha Johnjar immerthe an vnmin wêron with tha Phonisjar, alsa Nêarchus thêr selva nên bâs ovir bilywe ne kv. Intwiska hêde tham kêning navt stile nêst. Hi hêde sina salt-atha bâma kapja lêta ånd to planka mâkja. Thrvch help vsar timberljud hêder thêr of skêpa mâkad. Nw wilder selva sêkêning wertha, ånd mith êl sin hêr thju Gonga vpfâra. Thach tha salt-atha thêr fon thet bergland kêmon, wêron ang to fara sê. As hja hêradon thåt hja mith moste, stakon hja tha timberhlotha ane brônd. Thêr thrvch wrde vs êle thorp anda aska lêid. Thet forma wânde wy thåt Alexandre thåt bifalen hêde ånd jahwêder stand rêd vmb sê to kjasane. Men Alexander wêre wodin, hi wilde tha salt-atha thrvch sin ajn folk ombrensa lêta. Men Nêarchus tham navt allêna sin êroste forst men ak sin frjund wêre, rêde him owers to dvande. Nw bêrad er as wen der lavade thet vnluk et dên hêde. Tha hi ne thvrade sin tocht navt vrfata. Nw wild er to bek kêra, thach êr hi thåt dêde, lêt hi thet forma bisêka hwa-r skeldich wêron. Dry-r thåt wiste lêt er altham svnder wêpne bilywa, vmb en ny thorp to mâkjande. Fon sin ajn folk lêt er wepned vmbe tha ôra to tåmma, ånd vmbe êne burch to bvwande. Wy moston wiv ånd bern mith nimma. Kêmon wi anda muda thêre Êuphrat, sa machton wi thêr en stêd kiasa jeftha omkêra, vs lân skold vs êvin blyd to dêlath wrde. An tha nya skêpa, thêr tha brônd vntkvma wêron, let-er Johniar ånd Krêkalandar gâ. Hi selva gvng mith sin ôra folk allingen thêre kâd thrvch tha dorra wostêna, thåt is thrvch et land thåt Irtha vphêid hêde uta sê, tha hju thju strête after vsa êthela vphêide as hja inna Râde sê kêmon.
Tha wy to ny Gêrtmanja kêmon (ny Gêrtmanja is en hâva thêr wi selva makad hede, vmbe thêr to wêterja) mêton wi Alexandre mith sin hêr. Nêarchus gvng wal vp ånd bêide thrja dêga. Tha gvng et wither forth. Tha wi bi thêre Êuphrat kêmon, gvng Nêarchus mith sina salt-atha ånd fêlo fon sin folk wal vp. Tha hi kêm hring wither. Hi sêide, thi kêning lêt jow bidda, i skille jet en lithge tocht to sinra wille dvan, alont et ende fona Râde sê. Thêrnêi skil jawehder sâ fül gold krêja as er bêra mêi. Tha wi thêr kêmon, lêt er vs wysa hwêr thju strête êr wêst hêde. Thêr nêi wylader ên ånd thritich dêga, alan ut sjande vvra wostêne.
Tho tha lesta kêm er en hloth månniska mith forande twa hondred êlephanta thvsend kêmlun tolêden mith woden balkum, râpum ånd allerlêja ark vmbe vsa flâte nêi tha Middelsê to tyande. Thåt bisâwd-vs, ånd likt vs bal to, men Nêarchus teld vs, sin kêning wilde tha ôthera kêninggar tâna that i weldiger wêre, sâ tha kêninggar fon Thyris êr wêsen hêde. Wi skoldon men mith helpa, sêkur skolde vs thåt nên skâda navt dva. Wi moston wel swika, ånd Nearchus wiste ella sâ pront to birjuchte thåt wi inna Middelsê lêide êr thrja mônatha forby wêron. Tha Alexandre fornom ho-t mith sinra onwerp ofkvmen was, wårth er sa vrmêten thåt er tha drage strête utdiapa wilde Irtha to-n spot. Men Wr.alda lêt sine sêle lâs, thêrvmbe vrdronk er inna win ånd in sina ovirmodichhêd, êr thåt er bijinna kvste. After sin dâd wrde thet rik dêlad thrvch sina forsta. Hja skolde alrek en dêl to fara sina svnum wârja, thach hja wêron vnmênis. Elk wilde sin dêl bihalda ånd selva formâra. Tha kêm orloch ånd wi ne kvste navt omme kêra. Nêarchus wilde nw, wi skolde vs del setta an Phonisi his kâd, men thåt nilde nimman navt ne dva. Wi sêide, rêder willath wi wâga nêi Fryasland to gâna. Tha brocht-er vs nei thêre nya hâva fon Athenia, hwêr alle åfte Fryas bern formels hin têin wêron. Forth gvngon wi salt-âtha liftochta ånd wêpne fâra. Among tha fêlo forsta hêde Nêarchus en frjund mith nôme Antigonus. Thisse strêdon bêde vmb ên dol, sâ hja sêidon as follistar to fâra-t kêninglike slachte ånd forth vmbe alle Krêkalanda hjara alda frydom wither to jêvane. Antigonus hêde among fêlo ôtherum ênnen svn, thi hête Demêtrius, åfter tonômad thene stêda winner. Thisse gvng ênis vpper stêde Salâmis of. Nêi thåt er thêr en stût mêi strêden hêde most er mith thêre flâte strida fon Ptholemeus. Ptholemêus, alsa hête thene forst thêr welda ovir Êgiptaland. Dêmêtrius wn thêre kêse, tha navt thrvch sina salt-âtha, men thrvch dam wy him helpen hêde. Thit hêde wi dên thrvch athskip to fâra Nêarchus, hwand wi him far basterd blod bikånde thrvch sin friska hûd ånd blâwa âgon mith wit hêr. After nêi gvng Dêmêtrius lâs vp Hrodus[4] thêr hinne brochton wi sina salt-âtha ând liftochta wr. Thâ wi tha leste rêis to Hrodus kêmon, was orloch vrtyan. Dêmêtrius was nêi Athenia fâren. Tha vs kêning thåt vnderstande, lêd-er vs tobek. Tha wi anda hâve kêmon, wêre êl et thorp in row bidobben. Friso thêr kêning wêr ovir-a flâte, hêde en svn ånd en toghater tûs, sâ bjustre fres, as jef hja pâs ut Fryasland wêi kvmen wêren, ånd sâ wonderskên as nimman mocht hügja. Thjv hrop thêrvr gvng vvr alle Krêkalanda ånd kêm in tha âra fon Dêmêtrius. Dêmêtrius wêre vvl ånd vnsêdlik, ånd hi thogte thåt-im ella fry stvnde. Hi lêt thju toghater avbêr skâkja. Thju moder ne thvrade hjra joi[5] navt wachtja, joi nomath tha stjurar wiva hira mâna, thåt is blideskip, ak segsath hja swêthirte. Tha stjurar hêton hjra wiva trâst, ånd fro jefta frow thåt is frü âk frolik, thåt is êlik an frü. Thrvchdam hju hjra man navt wachtja thurade, gvng hju mith hjra svne nêi Dêmêtrius ånd bad, hi skolde hja hjra toghater wither jêva. Men as Dêmêtrius hira svn sa, lêt-er tham nêi sinra hove fora, ånd dêde alên mith him, as-er mith tham his suster dên hêde. Anda moder sand hi en buda gold, thach hju stirt-et in sê. As hju thûs kêm, warth hju wansinnich, allerwêikes run hju vvra strête: nåst min kindar navt sjan, o wach, lêt mi to jow skul sêka, wand min joi wil mi dêja for tha-k sina kindar wêi brocht håv. Tha Dêmêtrius fornom, thåt Friso to honk wêre, sand-i en bodja to him segsande, thåt hi sina bern to him nomen hêde wmbe ra to fora to-n hâge stât vmbe to lânja him to fâra sina thjanesta. Men Friso thêr stolte ånd herdfochtich wêre, sand en bodja mith en brêve nêi sinum bern tha, thêrin mânde hi hjam, hja skolde Dêmêtrius to willa wêsa, vrmithis tham hjara luk jêrde. Thach thene bodja hêde jeta-n ora brêve mith fenin, thêrmêi bifâl-er hja skolde thåt innimma, hwand sêid-er-vnwillinglik is thin lif bivvllad, thåt ne skil jow navt to rêkned ni wrde, thach sâhwersa jow jowe sêle bivvlath sa ne skil jow nimmerthe to Walhâlla ne kvma, jow sêle skil thån ovir irtha ommewâra, svnder å thet ljucht sja to mugande, lik tha flâramusa ånd nachtula skilstv alra dystik in thina hola skula, thes nachtis utkvma, then vp vsa gråva grâja ånd hûla, thahwila Frya hjra haved fon jow ofwenda mot. Tha bern dêde lik-ra bifâlen warth. Dêmêtrius lêt ra likka in sê werpa ånd to tha månniska wrde sêid, thåt hja fljucht wêron. Nw wilde Friso mith alleman nêi Fryasland fâra, thêr-i êr wêst hêde, men tha mêst nilde thåt navt ne dva. Nw gvng Friso to ånd skât thet thorp mith-a kêninglika fârrêdskûrum anda brônd. Hjud ne kv ni thvrade ninman ne bilywa, ånd alle wêron blyde, that hja bûta wêre, bihalva wif ånd bern hêdon wi ella abefta lêten, thach wi wêron to lêden mith liftochtum ånd orlochtuch.
Friso nêde nach nên fretho. Tha wi by tha alda hâve kêmon gvnger mith sina drista ljudum to ånd skât vnwarlinga tha brônd inna skêpa, thêr-i mith sina pilum bigâna kv. After sex dêgum sâgon wi tha orlochflâte fon Dêmêtrius vp vs to kvma. Friso bifâl vs, wi moston tha lithste skêpa åfterhâde in êne brêde line, tha stora mith wif ånd bern fârut. Forth bâd er wi skoldon tha krânboga fon for nimma ånd anda åftestêwen fåstigja, hwand sêid er, wi achon al ffjuchtande to fjuchtane. Nimman ne mêi him formêta vmb en enkeldera fyand to forfolgjande, alsa sêid-er is min bislut. Tha hwila wi thêrmitha al dvande wêron, kêm wind vs vppa kop, to thêra låfa ånd thêra wiva skrik, thrvchdam wi nêne slâvona navt nêde as thêra thêr vs bi ajn willa folgan wêre. Wi ne machton hja thus navt thruch roja ni vntkvma. Men Wralda wiste wel, hwêrvmb-er sâ dêde, ånd Friso thêr-et fata, lêt tha bårnpila ring inna krânboga lidsa. To lik bâd-er thåt nimman skiata ne machte, êr hy skâten hêde. Forth sêid-er thåt wi alle nêi thåt midloste skip skiata moste, is thåt dol god biracht sêid-er, sâ skilun tha ôra him to helpane kvma ånd thån mot alrik skiata sa-r alderbesta mêi. As wi nw arhalf ketting fon-ra of wêre, bigoston tha Phonisiar to skiata. Men Friso n-andere navt bi fâra tha êroste pil del falde a sex fadema fon sin skip. Nw skât-er. Tha ôra folgade, thet likte en fjurrêin ånd thrvchdam vsa pila mith wind mêi gvngon, bilêvon hja alle an brônd, ånd nâkade selva tha thridde lâge. Allera månnelik gyradon ånd jûwgade. Men tha krêta vsar witherlâgum wêron sa herde, thet-et vs thet hirte binêpen warth. As Friso mênde thåt et to koste, lêt-er ofhalde ånd wi spode hinne. Thach nêi that wi twa dêga forth pilath hêde, kêm thêr en ôre flâte ant sjocht, fon thrittich skêpun, thêr vs stêdis in wnne. Friso lêt vs wither rêd makja. Men tha ôthera sandon en lichte snâka fvl rojar forut, tha bodon thêra bâdon ut alera nôma jef hja mith fâra machte. Hja wêron Johniar, thrvch Dêmêtrius wêron hja wåldantlik nêi there alda hâve skikad. Thêr hêdon hja fon thêre kêse hêrad ånd nw hêdon hja thet stolta swêrd antjan, ånd wêron vs folgad. Friso thêr fül mitha Johnjar faren hêde sêide jå, men Wichhirte vsa kêning sêide nê. Tha Johnjar send afgoda thjanjar sêid-er, ik selva håv hêrad, ho hja thi an hropte. Friso sêide thet kvmath thrvch tha wandel mith tha åfta Krêkalandar. Thåt håv ik vâken selva dên. Thach ben ik alsa herde Fryas as tha finste fon jow. Friso wêre thene mån thêr vs to Fryasland wisa moste. Thus gvngon tha Johnjar mith. Ak likt-et nei Wr.aldas hêi, hwand êr thrja mônathe om hlâpen wêron, gvngon wi allingen Britannja, ånd thrja dêga lêter machton wi ho.n sêen hropa.
[1] 303 before Christ.
[2] Barnpila, De falarica, Livy, xxi. 8.
[3] Alexander at the Indus, 327 before Christ. 327 + 1224 is 1551 before Christ.
[4] 305 before Christ.
[5] Joi en trâst. At Scheveningen you still hear "Joei en troos." Joi is the French joye.