Ah knew He hed mah sins forgeean,
Whahl Ah hed in His prisance beean,
An’ that His bleead cud wesh me cleean,
An’ white as snaw,
An’ mack me fit wi’ Him te reen
Whahl heer belaw.
Sin’ then, i’ all mah conflicts heer,
Ah flees te Him wi’ faith an’ preear,
An’ He, in marsey, lends an eear.
Thruff his deear Son;
An’ this is t’way, wi’ whooap an’ feear,
Ah travels on.
Oft, when Ah thus draws neear te Him,
He macks mah een wi’ teears te swim,
Then fills mah heart quite up te t’ brim
Wi’ t’luv o’ God;
An’ when Ah gets mare faith i’ Him,
Ah hods mah hod.
Sumtaames Ah’v hed yon beck te swim,
An’ monny a time this hill te clim,
Wi’ heavy heart an’ weeary lim’
An’ sweeaty broo;
Bud all ’at ah can trist Him in,
He helps me throo.
In all the straits ov life, sez he,
Hooivver bare mah cubburt be,
Wi’ broon breead crust, an’ woormwood tea,
Or even gall,
Whereivver Ah finnds Christ te be,
He sweet’ns all.
Mah neeaburs all, Ah deearly luv ’em,
An’ oft Ah’s foorc’d for t’repruv ’em
Te seek the Lord Ah tries te muv ’em,
Wi’ heart sincere,
Bud t’answers oft ’at Ah gets frev em,
’S quite severe.
Ah’v oft felt sorry te me-sel,
Beeath greeav’d an’ sham’d the truth te tell,
When Ah hev heeard oor awd kirk bell
Ring in te preear;
Ah’s flay’d ’at sum ’ll hear’t i’ hell
Upbreead ’em theer.
They’ll sit or lig upon ther deead,
An’ tawk aboot all kinds o’ treead,
An’ laff, an’ lee, quite undismay’d,
Till they’ve rung in;
Sike fooaks te t’ warld thay’re owther wed,
Or neear akin.
Sum sez ther priest’s a stumlin block,
He nivver leeads ’em on te t’ rock,
Like thooase ’at mends a threead-bare frock
Wi’ a new piece,
He cares bud lahtle for his flock,
If he gets t’fleece.
Bud oors, he is a Christian breeght,
He preeaches Christ wiv all his meeght,
Fills each beleeaver wiv deleeght,
’At gangs te heear him;
An’ therefoore ov his people’s bleead
The truth ’ll clear him.