“Gif ceorl búton wífes wísdóme deóflum gelde, he sie ealra his ǽhta scyldig, and healsfange. Gif butwu deóflum geldað, síon héo healsfange scyldigo, ⁊ ealra ǽhta.”—Ll. Wihtr. § 12. Thorpe, i. 40.
“Gif þeów deóflum geldað .vi. scill. gebéte, oððe his hýd.”—Ll. Wihtr. § 13. Thorpe, i. 40.
“Gif hwá Cristendóm wýrde, oððe hǽðendóm weorðige, wordes oððe weorces, gylde swá wer swá wíte, swá lahslite, be ðám ðe seó dǽd sý.”—Eádw. Gúð. § 2. Thorpe, i. 168.
“Gif wiccan oððe wigleras, mánsworan oððe morðwyrhtan, oððe fúle, áfýlede ǽbære horcwenan áhwar on lande wurðan ágytene, ðonne fýsie hí man of earde ⁊ clǽnsie ða þeóde, oððe on earde forfare hý mid ealle, búton hí geswícan ⁊ ðe deóppor gebétan.”—Eádw. Gúð. § 11. Thorpe, i. 172.
“Ond we cwǽdon be ðǽm wiccecræftum, ⁊ be liblácum, ⁊ be morðdǽdum, gif man ðǽr ácweald wǽre, ⁊ he his ætsacan ne milite, ðæt he beó his feores scyldig.”—Æðelst. i. § 6. Thorpe, i. 202.
“Ðá ðe mánsweriað ⁊ lyblác wyrcað, sýn hí á fram ǽlcum Godes dǽle áworpene, búton hý tó rihtre dǽdbóte gecyrran.”—Eádm. i. § 6. Thorpe, i. 246.
“And gif wiccan oððe wigleras, scíncræftigan oððe horcwenan, morðwyrhtan oððe mánsworan áhwar on earde wurðan átigene, fýse hí man georne út of ðysan earde, ⁊ clǽnsige ðás þeóde, oððe on earde forfare hí mid ealle, bútan hí geswícan ⁊ ðe deóppor gebétan.”—Æðelr. vi. § 7. Thorpe, i. 316. Cnut, ii. § 4. Thorpe, i. 378.
“And we forbeódað eornostlíce ǽlcne hǽðenscipe. Hǽðenscipe bið ðæt man idola weorðige, ðæt is ðæt man weorðige hǽðene godas ⁊ sunnan oððe mónan, fýr oððe flód, wæterwyllas oððe stánas, oððe ǽniges cynnes wudutreówa, oððe wiccecræft lufige, oððe morðwerc gefremme, on ǽnige wisan, oððe on blóte, oððe on fyrbte, oððe on swylcra gedwimera ǽnig þing dreóge.”—Cnut, ii. § 5. Thorpe, i. 378.
“Si quis veneno, vel sortilegio, vel invultuacione, seu maleficio aliquo, faciat homicidium, sive illi paratum sit, sive alii, nihil refert, quin factum mortiferum et nullo modo redimendum sit.”—Ll. Hen. I. lxxi. § 1.