stal Jessika seg ut fraa judens hus
og med ein fark til festarmann for av
so langt som hit til Belmont.
Jes:
Slik ei natt
svor ung Lorenso henne elskhugs eid
og hjarta hennar stal med fagre ord
som ikkje aatte sanning.
Lor:
Slik ei natt
leksa ven' Jessika som eit lite troll
upp for sin kjærst, og han tilgav ho.
Jes:
I natteleik eg heldt nok ut med deg,
um ingin kom; men hyss, eg høyrer stig.
But when Madhus turns from such flights of high poetry to low comedy, his success is complete. It may be a long time before Landsmaal can successfully render the mighty line of Marlowe, or the manifold music of Shakespeare, but we should expect it to give with perfect verity the language of the people. And when we read the scenes in which Lancelot Gobbo figures, there is no doubt that here Landsmaal is at home. Note, for example, Act II, Sc. 1: