Touch: Hvis du ikke har været ved hoffet, saa har du aldrig set gode seder, og hvis du ikke har set gode seder, saa maa dine seder være slette, og slette seder er synd, og syndens sold er død og fordømmelse. Du er i en betænkelig tilstand, hyrde!
And the mocking verses all rhyming in in-ind in III, 3 (Shak. III, 2): "From the East to western Ind," etc., are given with marvelous cleverness:
Fra øst til vest er ei at finde
en ædelsten som Rosalinde.
Al verden om paa alle vinde
skal rygtet gaa om Rosalinde.
Hvor har en maler nogensinde
et kunstverk skapt som Rosalinde?
Al anden deilighet maa svinde
av tanken bort—for Rosalinde.
Or Touchstone's parody:
Hjorten skriker efter hinde,
skrik da efter Rosalinde,
kat vil katte gjerne finde,
hvem vil finde Rosalinde.
Vinterklær er tit for tynde,
det er ogsaa Rosalinde.
Nøtten søt har surhamshinde,
slik en nøtt er Rosalinde.
Den som ros' med torn vil finde,
finder den—og Rosalinde.
With even greater felicity Wildenvey has rendered the songs of the play. His verses are not, in any strict sense, translations, but they have a life and movement which, perhaps, interpret the original more fully than any translation could interpret it. What freshness and sparkle in "Under the Greenwood Tree!" I give only the first stanza:
Under de grønne trær
hvem vil mig møte der?
Hvem vil en tone slaa
frit mot det blide blaa?
Kom hit og herhen, hit og herhen,
kom, kjære ven,
her skal du se,
trær skal du se,
sommer og herlig veir skal du se.
Or what could be better than the exhilirating text of "Blow, blow, thou winter wind," as Wildenvey has given it? Again only the first stanza: