Wi’ such a winsome, modest grace,
My spirit fain wad leave its place
An’ clasp thee close
In ane sweet, fervent pure embrace,
Like some rare rose.
Thy snawy feet, like twa fair pearls,
Gleam brightly ’neath the wave that whirls;
The water o’er them softly purls;
God lo’es thee best,
An’ keeps thee ’mang the sweetest girls