Þer watȝ seme solace by hem-self stille;
Þe lorde let for luf loteȝ so myry,
As wyȝ þat wolde of his wyte, ne wyst quat he myȝt.
Þenne he carped to þe knyȝt, criande loude,
"Ȝe han demed to do þe dede þat I bidde;
Wyl ȝe halde þis hes here at þys oneȝ?"
"Ȝe sir, for-soþe," sayd þe segge trwe,
"Whyl I byde in yowre borȝe, be bayn to ȝow[r]e hest."
"For ȝe haf trauayled," quod þe tulk, "towen fro ferre,
& syþen waked me wyth, ȝe arn not wel waryst,