Þe erl dede sone take þe knaue,
Hauelok, þat was þe eir,
Swanborow, his sister, helfled, þe toþer,[17]
And in þe castel dede he hem do,
Þer non ne micte hem comen to
Of here kyn, þer þei sperd wore;[18]
Þer he greten ofte sore,
Boþe for hunger and for kold,
Or he weren þre winter hold.
Feblelike he gaf hem cloþes,