Tha forsta bigripen êl god, hwêr hju hly sochte, men emong et folk kêm twyspalt, ånd nêidam heth maradêl fon hyr wei kêm, wilde-t Tüntja thiu êre navt ne guna. Rêdne wrde stopth, tha saxne tâgon uta skådne, men thêr ne wårth nêne Moder kêren. Kirt åfter hêde annen vsera bodne sin makker fåleth. Til hjuddêga hêde der frod wêsen, thêrvmbe hede min burchfâm orlovi vmb-im buta tha lândpâla to helpane. Thach in stêd fon im to helpane nêi thet Twiskland, alsa fljuchte hju selva mith im overe Wrsara ånd forth nêi tha Mâgy. Thi Mâgy tham sina Fryas svna hagja wilde stald-iri as Moder to Godaburch et Skênland, mên hju wilde mâr, hju sêid-im thåt sahwersa hi Adela vpruma koste, hi måster skolde wertha over êl Fryas land. Hju wêr en fyand fon Adele sêide hju, hwand thrvch hjra renka nas hju nên Moder wrden. Sahwersa hy hir Texland forspreka wilde, sa skolde hjra boda sina wichar to wêiwyser thjanja. Al thissa sêka heth hjra boda selva bilyad.

[1] Grênegâ is Groningen.

[2] Dokhem is Dokkum.

[3] Lindasburch, on Cape Lindanaes, Norway.

Thet othera skrift.

Fiftian monatha nêi thêre lerste acht wêr-et Frjunskip jeftha Winnemônath. Alleramånnelik jef to an mery mery fru ånd bly, ånd nimman nêde diger than to âkane sina nocht. Thach Wr.alda wild vs wysa, thåt wâkendom navt vrgamlath wrde ne mêi. To midne fon-et fêst fyrja kêm nêvil to hullande vsa wrda in thikke thjusternise. Nocht runde wêi, tha wâkendom nilde navt ne kêra. Tha strandwâkar wêron fon hjara nêd fjura hlâpen ånd vppa tha topâdum nas nênen to bisja. Thâ nêvil ewêi tâch, lokte svnne thrvch tha rêta thêra wolkum vp irtha. Alrek kêm wither ut to juwgande ånd to jolande, thet jungk folk tâch sjongande mitha gürbâm[1] ånd thisse overfulde luft mith sina liaflika âdam. Men thahwila thêr alrek in nocht bâjada, was vrrêd lând mith horsum ånd ridderum. Lik alle årga wêron hja helpen thrvch thjusternisse, ånd hinne glupath thrvch Linda waldis pâda. To fâra Adelas dure tagon twilif mangêrtne mith twilif låmkes ånd twilif knâpa mith twilif hoklinga, en junge Saxmån birêd en wilde bufle thêr er selva fensen hêde ånd tåmad. Mith allerlêja blomma wêron hja siarad, ånd tha linnen tohnekna thêra mångêrtne wêron omborad mith gold ut-er Rêne.

Thâ Adela to hira hus ut vppet slecht kêm, fol en blomrêin del vppira hole, alle juwgade herde ånd tha tot-horne thêra knâpum gûldon boppa ella ut. Arme Adela, årm folk, ho kirt skil frü hir bydja. Thâ thju lônge skåre ut sjocht wêre kêm er en hloth mâgjara ridderum linrjucht to rinnande vp Adelas hêm. Hira tât ånd gâde wêron jeta vppa stoppenbenke sêten. Thju dure stond êpen ånd thêr binna stand Adelbrost hira svna. As er sach ho sina eldra in frêse wêron, gripter sine bôge fon-ere wâch wêi ånd skât nêi tha foresta thêra râwarum; this swikt ånd trulde vppet gårs del; overne twade ånd thride was en êlik lôt biskêren. Intwiska hêdon sina eldra hjara wêpne fat, ånd tagon vndyger to Jonis. Tha râwera skoldon hjam ring fensen ha, men Adela kêm, vppere burch hêde hja alle wêpne to hantêra lêrad, sjugun irthfêt wêre hju lông ånd hira gêrt sâ fêlo, thryja swikte hja tham or hjra hole ånd as er del kêm wêr en ridder gårsfallich. Follistar kêmon omme herne thêre lône wêi. Tha râwar wrdon fålath ånd fensen. Thach to lêt, en pil hêde hjra bosme trefth. Vrrêdelika Magy! In fenin was sin pint dipth ånd thêrof is hju sturven.