Instêde thåt wy tha årga Findas althus vnwerthlik afternêi snakka ånd kålta, ik ben, jeftha wel, ik ben thet beste dêl Wr.aldas, ja thrvch vs allêna mêi-r thånkja, sâ willath wy kêtha wral ånd allerwêikes wêr et nêdlik sy: wy Fryas bern send forskinsla thrvch Wr.aldas lêva; by-t anfang min ånd blât, thach immer wårthande ånd nâkande to fvlkvmenlikhêd, svnder â sa god to wrda as Wr.alda selva. Vsa gâst nis navt Wr.aldas gâst, hi is thêrfon allêna en afskinsle. Tha Wr.alda vs skop, heth er vs in thrvch sine wishêd-bryn-sintûga, hügia ånd fêlo goda ainskipa lênad. Hyrmêi mugon wy sina êwa bitrachta. Thêrof mügon wy lêra ånd thêrvr mügon wy rêda, ella ånd allêna to vs ain held. Hêde Wr.alda vs nêne sinna jêven, sa ne skolde wy narne of nêta ånd wy skolde jeta reddalasser as en sêkwale wêsa, thêr forthdryven wårth thrvch ebbe ånd thrvch flod.
[1] Cf. Hegel a. h. l.
Thit stat vp skrivfilt skrêven. Tal and andworde ora famna to-n forbyld.
En vnsels gyrich mån kêm to bârande by Trâst thêr fâm wêre to Stavia. Hy sêide vnwêder hêde sin hus wêi brocht. Hy hêde to Wr.alda bêden, men Wr.alda nêdim nêne helpe lênad. Bist en åfte Fryas, frêje Trâst. Fon elder t elder, andere thene mån. Thån sêide hju wil ik åwet in thin mod sêja in bitrouwa, thåt et kyma groja ånd früchda jêva mêi. Forth sprêk hju ånde kêth. Thâ Frya bern was, stand vs moder naked ånd blât, vnbihod to jenst tha strêlum thêre svnne. Ninman macht hju frêja ånd thêr wêre ninman thêr hja help macht lêna. Thâ gvng Wr.alda to ånd wrochte in hjra mod nigung ånd liavde anggost ånd skrik. Hju sach rondomme, hjra nigung kâs thet beste ånd hju sochte skul vndera wârande linda. Men rêin kêm ånd t onhlest wêre thât hju wet wrde. Thach hju hêde sjan ho thet wêter to tha hellanda blådar of drupte. Nw mâkade hju en hrof mith hellanda sidum, vp stôka mâkade hju tham. Men stornewind kêm ånd blos rêin thêr vnder. Nw hêde hja sjan thåt tha stam hly jef, åfter gong hja to ånd mâkade en wâch fon plâga ând sâdum, thet forma an êne syda ånd forth an alle syda. Storne wind kêm to bek jeta wodander as to fora ånd blos thju hrof ewêi. Men hju ne bârade navt over Wr.alda ner to jenst Wr.alda. Men hja mâkade en reitne hrof ånd leide stêne thêr vppa. Bifvnden håvande ho sêr thet dvath vmb allêna to tobbande, alsa bithjude hju hira bern ho ånd hwêrvmbe hju alsa hêde dên. Thissa wrochton ånd tochton to sêmine. A sadenera wise send wy an hûsa kêmen mith stoppenbånkum, en slecht ånd warande linda with tha svnnestrêlum. To tha lesta håvon hja en burch mâkad ånd forth alle ôthera. Nis thin hus thus navt sterk noch wêst, alsa mot i trachda vmbet ôre bêter to mâkjande. Min hus wêre sterk enoch, sêider, men thet hâge wêter heth et vp bêrad ånd stornewind heth et ore dên. Hwêr stand thin hus thån, frêje Trâst. Alingen thêre Rêne, andere thene man. Ne stand et thån navt vppen nol jeftha therp, frêje Trâst. Nean sêider, min hus stand ênsum by tha overe, allêna håv ik et buwad, men ik ne macht thêr allêna nên therp to makane. Ik wist wel, sêide Trâst, tha fâmna håv et my meld. Thv hest al thin lêva en grûwel had an tha månniska, ut frêse thåtste awet jêva jeftha dva moste to fara hjam. Thach thêr mitha ne mêi mån navt fêr ne kvma. Hwand Wr.alda thêr mild is, kêrath him fona gyriga. Fåsta het vs rêden ånd buppa tha dura fon alle burgum is t in stên ut wryten: bist årg bâtsjochtig sêide Fåsta, bihod thån jvwe nêsta, bithjod thån jvwe nêsta, help thån juwe nesta, sâ skilun hja t thi witherdva. Is i thina rêd navt god noch, ik nêt fâr thi nên bêtera. Skâmrâd wårth then mån ånd hi drupte stolkes hinne.
Nw wil ik selva skriwa êrost fon over min burch and than over hwat ik hav muge sjan.
Min burch lêid an-t north-ende thêre Liudgârda. Thju tore heth sex syda. Thrya thrittich fêt is hju hâch. Flåt fon boppa. En lyth huske thêr vppa, hwâna mån tha ståra bisjath. An aider syd thêre tore ståt en hus, long thrya hondred, brêd thrya sjugun fêt, êlika hâch bihalva thju hrof, thêr rondlik is. Altham fon hyrbakken stên, ånd fon buta ne send nênen ôthera. Om tha burch is en hringdik, thêrom en gråft diap thrya sjugun fêt, wyd thrya twilif fêt. Siath hwa fonêre tore del, sa siath hi thju dânte fon et Jol. Vppa grvnd twisk tha sûdlika hûsa thêre, send allerlêja krûda fon hêinde ånd fêr, thêrof moton tha fâmna tha krefta lêra. Twisk tha nortlika hûsa is allêna fjeld. Tha thrju nortlika hûsa send fol kêren ånd ôther bihof. Twa sûdar send to fâra tha fâmkes vmbe to skola ånd to hêma. Thet sûdlikoste hus is thêre Burchfâm his hêm. Inna tore hangt thju foddik. Tha wagar thêre tore send mith kestlika stêna smukad. In vppa thêre sûderwach is thêne Tex wrytten. An tha fêre syde thêra finth mån thju formlêre; anna winstere syde tha êwa. Tha ora sêka finth mån vppa ôra thrja. Tojenst tha dik by-t hus thêr fâm stêt thju owne ånd thju molmâk thrvch fjuwer bufla kroden. Buta vsa burchwal is-t hêm, thêr vppa tha burchhêra ånda wêrar hême. Thju ringdik thêra is en stonde grât, nên stjurar, men svnna stonde, hwêrfon twya twilif vppen etmelde kvma. In vpper binnasyde fona dik is en flåt, fif fêt vndera krûn. Thêr vppa send thrya hondred krânboga, todekt mith wod ånd lêther. Bihalva tha hûsa thêra inhêmar send thêr binna alingne tha dik jeta thrya twilif nêdhûsa to fâra tha omhêmar. Thet fjeld thjanath to kåmp ånd to wêde. Anna sûdsyde fon tha bûtenste hringdik is thju Liudgârde omtûnad thrvch thet grâte Lindawald. Hjra dânte is thrju hernich, thet brêde buta, til thju svnne thêr in sia mêi. Hwand thêr send fêlo fêrlandeska thrêja ånd blommen thrvch tha stjurar mith brocht. Alsa thju dânte vsar burch is, send alle ôthera; thach vs-is is thju grâteste; men thi fon Texland is tha aldergrâteste. Thju tore fon Fryasburch is alsa hâch thåt hju tha wolka torent, nêi thêre tore is al et ôthera.
By vs vppa burch ist alsa dêlad. Sjugun jonge fâmna wâkath by thêre foddik. Aider wâk thrja stonda. In ha ôre tid moton hja huswårk dva, lêra ånd slêpa. Send hja sjugun jêr wâkande wêsen, alsa send hja fry. Thân mügon hja emong tha månniska gâ, vp-ra sêd to letane ånd rêd to jêvane. Is hwa thrju jêr fâm wêst, sâ mêi hju alto met mith tha alda fâmna mith gâ.