Xo sjï nă vlïĕ nă ncooirj. Wuun tjrïĕn fală acăs tjrïĕn muunj. Rinn sjï reei nă hupæære. Dj ïh sjeeăd acăs ool sjeeăd ă sææih doo. Fuuirj sjee qleeŏrsă ïărenj, qrækon laairje baannje. Llï sjeeăd ansjin co madjin. Nuuirj ă hænik ăn laa laarnă waarăx fooc sjisje tjrï h-uuirje. “Sjin ï nă pusjini djerinææhă fooqas misje. Njï veei sjeeăd sjin egĕ lee toort ditj maarăx.”
Dj eerji sjï acăs dj imi sjï. Nuuirj ă xo sjï ’max, sjgib ă fær ruuă konn don æhăx. Xor sjee gæd in ă xluĕsj. Xa sjee erj ă çooălenj ee. Vï sjee erj ă xladăx qoo luuă leehi-sje. Xo sjisj estjæx ’s ă waad. Vï sjï tærentj erj ă walje. Xo sjesjăn amax na djeei. Erj veeăd ă lljox sjee ï nă hïhe hele lljox sjee çææ huuirj qoo moor ăn ïhĕ sjĕ. Xuuă sjeeăd ă walje. Xuui ă fær ruuă ’n ææitj ă roo ’n moisjter ă llïĕ. “Will tuu dŏ xollu, ă woisjter?” “Nïl mee anisj” ers ă maq ă rjï. “Sjoudj nă pusjini djerinææhă fooc sjisj nă reeirj, acăs, lljooca, ba cræænă nă pusjini ïad ec lady ă veeh boocu.” Ruc sjee erj ă konn acăs xa sjee fwï ’n lljæbwi ee. Nuuirj ă vï ’n brikwasta reei erj madjin hæne sjisj’ ănuuăs lee flight. Djesă sjï çih “qoul nă pusjini djerinææhă fooc misj ĕreejrj?” Xor sjee la̧a̧u hærisj fwï ’n lljæbwi. Ruc sjee ăn konn ăn æhi. Xa sjee ’nonns nă qasi. Nuuirj ă hæne sjisje cŏ roo faahax maru, huc sjï sweep awaain; njïr aac sjï taabĕl noo qahirj, noo dædi ă roo erj ă taabele næx djær sjï smolocă dih, vï sjï qoo mïhæstă. “Tææ do nïn ălig buntj oiăm” ers ă maq ă rjï. “Tææ: acăs is tuu ăn cæsjkiăx ’s fæær ă hænik foo mŏ hæx erjïu.”
“Well! ræhæmwidj ă helig enjuh” ers ăn fær ruuă. Xuuă sjeeăd ă helig. Win ăn fær ruuă tjrï buĕltjïn. Rinn sjee tjrï huusjtĕ. Nuuirj ă xŏ sjeeăd ă walje “nisj” ers ă fær ruuă, “tuurj amax do nïn ănsjo.” Huc ă rjï ămax ï. “Kæncel ă qos acăs ă la̧a̧we” ers a fær ruua: “faac na llï ănsjo ï.” D’aac ă rjï nă llï ï. Huc ăn fær ruuă suustje don rjï acas konn dŏ woisjter. “Buuil hise ăn hjeeăd wullje.” Wuuil ă rjï ăn hjeeăd wullje. Vï ăn tjruur ă buuĕlu erj feg tæmăl fadă. Djimi bloirje tjinu ’max æs ă beeăl. “Buuelici liv tjilu. Tææ tjilu intji.” Wuuil sjeeăd lljoofwe cur imi kræp elĕ tjinu ’max æs ă beeăl. “Buuĕlici lif” ers ă fær ruuă. “Tææ konn elĕ intji?” Wuuel sjeeăd lljoofwe cur imi ăn tjrïwe konn. “Nææ buuelici nïs mo̧o̧” ers ăn fær ruua. “Sjin tjrï jïăwăl djimi esjtje. Scïlici ï ’nisj. Tææ sjï qoo saqirj lee æn væn erj a walje.” Scïl sjeeăd ï acăs xor sjeeăd ă llï ï. Vï sjï torsaax ă njeei ă buuelu.
Fuui ă soiert meesje acăs kleerjăx qloihje. Poosu ’n laanawin. D’æn ă fær ruua aqu laa acas blïĕn. Ruucu maq ooc çooif. Nuuirj ă vï ăn laa acăs blïĕn ’stih duuertj ă fær ruua—cur vïhidj lesj ă veeh ’c imææxt. “Nïl is oims” ers ă maq ă rjï cŏdjee jæænhăs misje dŏ jeei. “Oh! njï vee mwillj ort” ers ă fær ruuă; “is qooirj ăn saqru.” “S qooirj” ers a maq ă rjï. “Xoo (?) sjee çææ lljeh dææ wuuirj sjee ă d’æsdoo sjee ee.” “Veerhi mee ăn paaisjdje ălig ’itj” ers ă maq ă rjï: “tææ truui orm ă col ă jæru.” “Njï claqi mee ălig ee” ers ă fær ruuă: “njï claqi mee æx mo warăcă.” Ruc maq a rjï erj ă sjgon (? sjgian) col a jæru. “Stop dŏ laau” ers ă fær ruuă. “Vï tuu heen fuuăscoltjæx. A qiminæx læt ă laa vï tuu col hært lesj ă relig. Vï kærherj ins ă relig acăs qorp ooqu, acăs ïăd ec ærigæl. Vï feeăx erj a xorp. Njï roo sjeeăd sæstă ă xorp ă xor co nnjïălti nă feeăxă. Vï quuig font oiădsă. Huc tuu çooif ee ă xorp a xor. Misje vï ’s ă xooră ăn laa sjin. Nuuirj ă hæne misje hise col ă konn ă journey hænik misj insj ort lee do hææwăl, măr vï tuu heen qoo moih sjin. Pronam do faaisjdj’ ort acăs dŏ xidj ærigidj. Slaan acăs bænææt oiăd. Njï eki tuu æn ouărq orramsă nïs mo̧o̧.”
[Note.—English words or parts of words retaining their pronunciation are in italics.]
NOTES.
The spelling of the names in the English is English phonetic, with the exception of the use of J to denote slenderness or softness of the consonant. English readers are now familiar with a similar use of J in the Norwegian name Björnsen. It is equivalent to the consonantal use of English y.