Nawt deore dehtren ne wite ȝe in ower hus of oðer monne 15 þinges · ne ahte ne claðes · ne boistes · ne chartres · Scoren ne cyrograffes · ne þe chirch uestemenz · ne þe calices · bute neode oðer strengðe hit makie; oðer muchel eie. Of swuch witunge is muchel vuel ilumpen ofte siðen. IN wið ower wanes ne leote ȝe namon slepeN · Ȝef muchel neod mid alle makeð breoken ower hus · hwil hit eauer is 20 ibroken · habbeð þrinne wið ow a wummon of cleane lif deies ant nihteS. For þi þ̵ wepmen ne seoð ow ne ȝe ham · wel mei don of ower clað beo hit hwit beo hit blac bute hit beo unorne · warm ⁊ wel iwraht · felles wel itawet · ⁊ habbeð ase monie as ow to neodeð to bedde ⁊ to rugge. 25
Nest flesch ne schal nan werien linnene clað bute hit beo of hearde ⁊ of greate heorden. Stamin habbe hwa se wule · hwa se wule beo buten. Ȝe schulen in an hetter ant igurd liggen · swa leoðeliche þah þ̵ ȝe mahen honden put [f. 113 v] ten þer under. Nest lich nan ne gurde hire wið na cunne gurdles : bute þurh schriftes leaue. Ne 30 beore nan irn ne here · ne ilespiles felles · ne ne beate hire þer wið; ne wið scurge i leadet · wið holin ne wið breres · ne biblodgi hire seolf; wið ute schriftes leaue · nohwer ne binetli hire · ne ne beate bi uoren · ne na keoruunge ne keorue · ne ne neome ed eanes to luðere disceplines · temptaciuns forte acwenchen · ne for na bote 35 aȝein cundeliche secnesses · nan uncundelich lechecreft ne leue ȝe ne ne fondin · wið uten ower meistres read; leste ow stonde wurse. Ower schon i winter beon meoke · greate ⁊ warme. I sumer ȝe habbeð leaue bearuot gan ⁊ sitten ⁊ lihte scheos werieN · Hosen wið ute vampez; ligge in hwa se likeð · Ischeoed ne slepe ȝe nawt · ne 40 noh wer bute i bedde. Sum wummon inohreaðe wereð þe brech of here ful wel icnottet · þe streapeles dun to þe vet ilacet ful feaste · ah eauer is best þe swete ⁊ te swote heorte. Me is leouere þ̵ ȝe þolien wel an heard word; þen an heard here. Ȝef ȝe muhen beo wimpelles ⁊ ȝe wel wullen; beoð bi warme cappen · ⁊ þer uppon hwite oðer blake veiles. 45 Ancren summe sungið in hare wimplunge; na leasse þen leafdis. Ah þah seið sum þ̵ hit limpeð to euch wummon cundeliche forte werien wimpel · Nai · wimpel ne heaued clað nowðer ne nempneð hali writ; ah wriheles ane · Ad corinthios · Mulier uelet caput suum · Wummon seið þe apostle schal wreon hire heaued. wrihen he seið 50 nawt wimpliN. wrihen ha schal hire scheome · as eue sunfule dohteR · i mungunge of þe sunne þ̵ schende us on earst alle · ant nawt drahe þe wriheles to tiffunge ⁊ to prude · Eft wule [f. 114 r] þe apostle þ̵ wummon wreo i chirche hire neb ȝetten · leste uuel þoht arise þurh hire onsihðe · Et hoc est propter angelos. hwi þenne 55 þu chirch ancre iwimplet openest þi neb to wepmonnes ehe; toȝeines þe sist men; spekeð þe apostle · ȝef þu þe ne hudest. ah ȝef þ̵ ei þing wriheð þi neb from monnes ehe · beo hit wah beo hit clað · i wel i rund windowe · wel mei duhen ancre of oðer wimplunge. Toȝeines þe þe þus ne dest; spekeð þe apostle nawt toȝeines oþre · þ̵ 60 hare ahne wah wriheð wið euch monnes sihðe. þer awakenið ofte wake þohtes of · ⁊ werkes oðerhwileS. Hwa se wule beon isehen; þah ha atiffi hire nis nawt muche wunder; ah to godes ehnen ha is lufsumre; þe is for þe luue of him; untiffet wið uteN. Ring ne broche ne habbe ȝe · ne gurdel imembret · ne glouen ne nan swuch 65 þing þ̵ ow ne deh to habben. A meoke surpliz ȝe mahen in hat sumer werien. Eauer me is leouere se ȝe doð greattre werkes. Ne makie ȝe nane purses forte freondin ow wið · bute to þeo þ̵ ower meistre ȝeueð ow his leaue · ne huue ne blod binde of seolc · ne laz buten leaue · Ah schapieð ⁊ seowið ⁊ mendið chirche claðes · ⁊ poure monne hettren. 70 na swuch þing ne schule ȝe ȝeouen wið uteN schriftes leaue · namare þen neomen · þ̵ ȝe ne seggen him fore; as of oðre þinges · kun oðer cuððe · hu ofte ȝe under uengen · hulonge ȝe edheolden. tendre of cunne limpeð nawt ancre beonne. A mon wes of religiun · ⁊ com to him efter help his fleschliche broðer · ⁊ he tahte him to his þridde 75 breðer · þe wes dead biburiet. 75. to his] is on erasure.
76. breðer] er on erasure.
77. Before nis, d erased. Þe ondswerede wundrinde · Nai quoð he nis he dead? ant ich quoð þe hali mon [f. 114 v] am dead gasteliche. Na fleschlich freond ne easki me fleschlich froure. Amices ⁊ parures · worldliche leafdis mahen inoh wurchen · ant ȝef ȝe ham makieð; ne makie ȝe þrof na mustreisun · veine gloire attreð alle 80 gode þeawes · ⁊ alle gode werkes. Criblin ne schal nan of ow for luue ne for hure. Taueles ne forbeode ich nawt. Ȝef sum riueð surpliz oðeR measse kemese; oþre riuunges ne riue ha nawt nomeliche oueregede · bute for muche neode. Helpeð ow wið ower ahne swinc se forð se ȝe eauer mahen to schriden ow seoluen ⁊ feden ȝef 85 neod is · ⁊ þeo þe ow seruið. As sein Jerome leareð · ne beo ȝe neauer longe ne lihtliche of sum þing allunges idel · for anan rihtes þe feond beot hire his werc þe i godes werc ne swinkeð · ⁊ tuteleð anan toward hire. foR hwil he sið hire bisi; he þencheð þus · for nawt ich schulde nu cume neh hire; ne mei ha nawt iȝemen to lustni 90 mi lare. Of idelnesse awakeneð muchel flesches fondunge. Iniquitas Sodome; saturitas panis ⁊ ocium · þ̵ is · SodomeS cwedschipe com of idelnesse ⁊ of ful wombe. Irn þ̵ lið stille gedereð sone rust · weater þe ne stureð nawt; readliche stinkeð.
Ancre ne schal nawt forwurðe scolmeistre · ne turnen ancre husto 95 childrene scole · hire meiden mei learen sum oðer meiden · þ̵ were pliht of to leornin amonge wepmen · oðer bimong gromes. ah ancre ne ah to ȝemen bute godd ane · þah bi hire meistres read ha mei sum rihten ⁊ helpen to learen. Ȝe ne schulen senden leattres · ne underuon leattres · ne writen bute leaue. Ȝe schulen beon i doddet · 100 oðer ȝef ȝe wulleð ischauen fowr siðen i þe ȝer · to lihtin ower heaued · beo bi þe her ieueset; [f. 115 r] hwa se swa is leouere · ant as ofte ileten blod ⁊ ȝef neod iS; oftre · Þe mei beo þer buten; ich hit mei wel þolien. Hwen ȝe beoð 104. After beoð, al greiðe struck out.
120. towundre MS. ilete blod; ȝe ne schule don na þing þe þreo dahes þ̵ ow greueð · ah talkið to ower 105 meidnes · ⁊ wið þeawfule talen schurteð ow to gederes. Ȝe maheN swa don ofte hwen ow þuncheð heuie; oðer beoð for sum worltlich þing sare oðer seke · þah euch worltlich froure is unwurðe to ancre. Swa wisliche witeð ow in ower blodletunge; ⁊ haldeð ow i swuch reste; þ̵ ȝe longe þrefter mahen i godes seruise þe monluker swinken · 110 ant alswa hwen ȝe feleð eani secnesse. Muchel sotschipe hit is leosen for an dei; tene oðer tweolue. Vesscheð ow hwer se neod is as ofte as ȝe wulleð · ⁊ ower oþre þinges. Nes neauer fulðe godd leof · þah pouerte ⁊ unorneschipe beon him licwurðe. VNderstondeð eauer of alle þeose þinges · þ̵ nan nis heast ne forbod þ̵ 115 beoð of þe uttre riwle · þet is lute strengðe of. for hwon þ̵ te inre beo wel iwist as ich seide i þe frumðe · þeos mei beon ichanget hwer se eani neod oðer eani skile hit easkeð · efter þ̵ ha best mei þe leafdi riwle seruin as hire eadmode þuften · ah sikerliche wið uten hire þe leafdi feareð to wundre.
Ancre þe naueð nawt neh 120 honde hire fode; beoð bisie twa wummen. An eauer þe leaue ed hame; an oþer þe wende ut · hwenne driueð neod · ⁊ þeo beo ful unorne wið uten euch tiffunge · oðer a lutel þuftene; oðer of feier ealde. Bi þe wei as ha geað; ga singinde hire beoden · ne ne halde na tale wið mon ne wið wummon · ne sitte ne ne stonde · bute þ̵ 125 leaste þet ha eauer mei ear þen ha ham cume. Nohwider elles ne ga [f. 115 v] heo bute þider as me send hire · wið ute leaue · ne ne eote ha ne ne drinke ute · Þe oþer beo eauer inne · ne wið ute þe ȝeten : ne ga wið ute leaue. Ba beon obedient to hare dame in alle þing · bute i sunne ane · na þing nabben þet heo hit nute · ne underuo na 130 þing · ne ne ȝeoue nowðer; wið uten hire leaue. Na mon ne leote ȝe in · ne þe ȝungre ne speoke wið namon bute leaue · ne ga ha nawt ut of tune : wið uten siker fere · ȝef hit swa mei beon; ne ne ligge ute. ȝef heo ne con oboke; segge bi pater nostres · ant bi auez hire ures · ⁊ wurche þ̵ me hat hire wið ute gruchunge. habbe eauer hire 135 earen opene toward hire dame. Nowðer of þe wummen ne beore from hare dame · ne ne bringe to hire nane idele talen; ne neowe tidinges · ne bitweonen ham seolf; ne singen ne ne speoken na ne worldliche spechen · ne lahhen swa ne pleien; þet ei mon þ̵ hit sehe; mahte hit to uuel turnen. Ouer alle þinges leasunges ⁊ luðere wordes 140 heatien. hare her beo icoruen · hare heaued clað sitte lahe · 141. laḥhe MS.
161. hond MS. eiðer ligge ane. Hare cop beo hehe isticchet · ⁊ bute broche. na mon ne seo ham unleppet ne open heaued. lah locunge habben. Heo ne schulen cussen na mon · ne cuðmon ne cunnes mon · ne for na cuððe cluppen · ne weschen hare heaued · ne lokin feaste o na mon; ne toggin 145 wið ne pleien. Hare weden beon of swuch schape · ⁊ al hare aturn swuch; þet hit beo edscene hwerto ha beoð iturnde. Hare lates lokin warliche · þ̵ nan ne mahe edwiten ham; in hus ne ut of hus. On alle wise forbeoren to wreaðen hare dame · ⁊ as ofte as heo hit doð; ear ha drinken oþer eoten; makien [f. 116 r] hare venie · o cneon 150 dun biuoren hire ⁊ seggen · mea culpa · ⁊ underuon þe penitence þ̵ ha leið up on hire lutinde hire lahe. Þe ancre þrefter neauer mare þ̵ ilke gult ne upbreide for na wreaððe · bute ȝef ha eft sone falle i þ̵ ilke · ah do hit allunge ut of hire heorte. Ȝef ei strif ariseð bitweone þe wummen; þe ancre makie eiðer to makien oþer venie o cneon to þer 155 eorðe · ⁊ eiðer rihte up oþer; ⁊ cussen on ende · ant te ancre legge on eiðer; sum penitence · mare up o þe ilke þe greatluker gulte. Þis is a þing witen ha wel þ̵ is gode leouest; Sahtnesse ⁊ some · ⁊ te feond laðest · for þi he is eauer umben to arearen sum leaððe. Nu sið þe sweoke wel · þ̵ hwen fur is wel o brune; ⁊ me wule þ̵ hit aga; 160 me sundreð þe brondes · ⁊ he deð nond þ̵ ilke. luue is ihesu cristes fur · þ̵ he wule þ̵ bleasie aa i þin heorte · ant te deouel blaweð forte puffen hit ut. Hwen his blawunge ne geineð nawt · he bringeð up sum uuel word · oðer sum oþer nohtunge · hwer þurh ha to hurten eiðer frommard oþer · ⁊ te hali gastes fuR cwencheð hwen þe 165 brondes þurh wreaððe beoð isundret. forþi halden ham i luue feaste to gederes · Ant ne beo ham nawt of hwen þe feond blawe · nomeliche ȝef monie beon iueietsomet; ⁊ wel wið luue ontende. Þah þe ancre on hire meidnes for openliche gultes legge penitence; to þe preost noðeleater schriuen ham hwen neod is · ah eauer þah wið leaue. Ȝef ha 170 ne cunnen nawt þe mete graceS · seggen in hare stude; pater noster biuoren; ⁊ aue Maria · ⁊ efter mete alswa · ant a Credo mare · ⁊ segge þus on ende · feader · Sune · hali gast al mihti godd · ȝeoue ure dame his grace · [f. 116 v] se lengre se mare · ⁊ leue hire ⁊ us ba neomen god ende · for ȝelde alle þe us god doð · ⁊ milci hare sawle þe us god 175 idon habbeð · hare sawle ⁊ alle cristene sawleS.
177. gruchesi] ch on an erasure. Bitweone mel ne gruchesi ȝe nawt · nowðer frut ne oðerhwet; ne drinken bute leaue . ⁊ te leaue beo liht in al þ̵ nis sunne. Ed te mete na word · oðer lut; ⁊ teo stille. Alswa efter þe ancre complie · aþet prime · ne don na þing ne seggen; hweR þurh hire silence mahe 180 beon isturbet. Nan ancre seruant ne ahte bi rihte to easkin iset hure · bute mete ⁊ hure þ̵ ha mei flutte bi; ant godes milce. Ne mis leue nan godd; hwet se tide of þe ancre · þ̵ he hire trukie. þe meidnes wið uten ȝef ha seruið þe ancre alswa as ha ahen · hare hure schal beon þe hehe blisse of heouene. Hwa se haueð ehe of hope toward 185 se heh bure; gleadliche wule ha seruui ⁊ lihtliche alle wa · ⁊ alle teone þolien. wið eise ⁊ wið este ne buð me nawt bliSSe.
Ȝe 191. ȝef above þurh deleted. ancres ahen þis leaste stucche reden to ower wummen euche wike eanes · aþet ha hit cunnen. Ant muche neod is þ̵ ȝe neomen to ham muche ȝeme · for ȝe mahen muchel beon þurh ham i godet · ⁊ 190 iwurset. On oðer half ȝef þet ha sungið þurh ower ȝemeles; ȝe schule beo bicleopet þrof biuore þe hehe deme · ⁊ for þi as ow is muche neod · ⁊ ham ȝet mare; ȝeornliche leareð ham to halden hare riwle · ba for ow ⁊ for ham seolf; liðeliche ⁊ luueliche · for swuch ah wummone lare to beonne · luuelich ⁊ liðe · ⁊ selthwenne sturne. Ba is riht þ̵ ha 195 ow dreden ⁊ luuien · ant þah þ̵ ter beo eauer mare of luue; þen of drede · þenne schal hit wel fearen · Me schal healden eoli ⁊ win ba i wunden efter godes lare · ah mare of softe eoli; þen of [f. 117 r] bitinde win . þ̵ is Mare of liðe wordes; þen of suhinde · for þer of kimeð þinge best; þ̵ is luue eie. lihtliche ⁊ sweteliche foRȝeoued 200 ham hare gultes · hwen ha ham icnaweð ⁊ bihateð bote. Ase forð as ȝe mahen of mete ⁊ of claðes · ⁊ of oþre þinges þet neode of flesch easkeð; beoð large toward ham; þah ȝe nearowe beon ⁊ hearde to ow seoluen. Swa deð þe wel blaweð; went te nearewe of þe horn to his ahne muð; ant utward þ̵ wide. Ant ȝe don alswa as ȝe wulleð þ̵ 205 ower beoden bemin wel ⁊ dremen; i drihtines earen · nawt ane to ower ahnes; ah to alle folkes heale · as ure lauerd leue þurh þe grace of him seolf þ̵ hit swa mote ameN. Hwen ower sustres meidnes cumeð to ow to froure; cumeð to ham to þe þurl; earunder ⁊ ouerunder · eanes oðer twien · ⁊ gað aȝein sone; to ower note gastelich · 210 ne biuore Complie ne sitte ȝe nawt for ham ouer riht time · swa þ̵ hare cume beo na lure of ower religiun; ah gastelich biȝete. ȝef þer is eani word iseid þ̵ mahte hurten heorte; ne beo hit nawt iboren ut; ne ibroht to oþer ancre; þ̵ is eð hurte. To him hit schal beon iseid; þe lokeð ham alle. Twa niht is inoh þ̵ ei beo edhalden · ant þ̵ beo 215 ful seldene · ne for heom ne breoke silence ed te mete; ne for blodletunge · bute ȝef sum muche god oðer neod hit makie. Þe ancre ne hire meiden ne plohien `nane´ worldliche gomenes ed te þurle · ne ne ticki to gederes · foR ase seið seint Beornard. vnwurðe þing is to euch gastelich mon · ⁊ nomeliche to ancre; euch swuch fleschlich 220 froure · ⁊ hit binimeð gastelich þ̵ is wið ute met utnume murhðe · ⁊ þ̵ is uuel change as is iseid þruppe.
Of 225. godes] d corr. out of g MS. þis boc redeð hwen ȝe beoð eise euche dei; leasse oðer mare. Jch hopie þ̵ hit [f. 117 v] schal beon ow ȝef ȝe hit redeð ofte; swiðe biheue; þurh godes muchele grace · elles ich hefde uuele bitohe 225 mi muchele hwile. Me were leouere godd hit wite do me toward rome; þen forte biginnen hit eft forte donne. Ȝef ȝe findeð þ̵ ȝe doð alswa as ȝe redeð; þonckið godd ȝeorne · ȝef ȝe ne doð nawt; biddeð godes are · ⁊ beoð umben þeronuuen þ̵ ȝe hit bet halden efter ower mihte. 230
Feader · Sune · hali gast · an almihti godd wite ow in hiS warde · he gleadie ow ⁊ frouri ow mine leoue sustren · ant for al þ̵ ȝe for him dreheð ⁊ dreaieð · ne ȝeoue ow neauer leasse · þen al to gedere him seoluen · Beo he aa iheiet from world in to worlde aa on ecnesse · AMeN.
Ase ofte aS ȝe habbeð ired eawiht her on; greteð þe leafdi 235 wið aN aue; for him þ̵ swonc her abuten · Jnoh meaðful ich am þe bidde se lutel ·