Ich 54. tæche] c corr. out of s. ðe bidde for ðan ilche hlauerd ðe ðe iscop me to helpe. ðat alswo ðu hauest ȝegunnen ⁊ ðane grundwall ileid. Of ðese hali mihtes ðat tu hes forð bringe ⁊ me hes tæche. forðan hie bieð me swiðe unbecnawe for ðe maniȝe unðeawes ðe ic mid me to longe 55 habbe ihafd. Ac nu ic hes wile leten. ⁊ mid godes fultume of hem ȝeswiken. And min ȝeþanc to ðine lore healden. For ðare hali mihte ðe cariteð is icleped ic ðe beseche ⁊ bidde ðat tu ðese halwende lore on write sette. for ðan ic am michel þenchinde ðar hwile ðe ic on ðese wrecche lichame am wuniende. ⁊ ofte forȝete ðat me god; wære 60 te healden. and ec sum oðer saule hit wile helpen.

Hu andswereð scadwisnesse. ⁊ þus seið.

Ðas 67. seid MS.
71. wid MS. þe me þincþ þu wilt godes lore bliðeliche understonden. ⁊ liernin. ⁊ ðat me likeð swiðe wel. forði ðat hit seið on ðe hali godspelle. Qui est ex deo uerba dei audit. Se ðe is of gode he 65 harkeð bleðeliche godes wordes. Nu me cumþ on iþanke an forbisne. þe sanctus Gregorius us seið : Qui uirtutes sine humilitate congregat quasi in uento puluerem portat. Se ðe gadereð mihtes wiðuten eadmodnesse he seið. he is ilich ðo manne ðe berð dust amidewarde ðe winde. For ði me þingþ þ̵ is wisdom ðat we 70 alre ðinge arst speken of ðessere hali mihte wið uten hwam non ne mai bien wið healden te none freme ne te none gode.

[ B.]
Of teares.

Wite 73. speked MS.
74. inede] n corr. out of h.
80. is corr. out of þ. ðu to soðe ðat þese teares ðe we embe spekeð hie bieð iwis godes ȝiue. ⁊ swiðe niedfulle to ðan inede þat iherd sculen [bien] of gode. Of hem sade ðe prophete : Fuerunt mihi 75 lacrime me[e] panes die ac nocte. Mine teares he sade me waren bred daiȝ ⁊ niht swa gode hie þouhten. Of oþres kennes teares he sade : Lacrimis meis stratum meum rigabo : Ich scal watrien min bedd mid mine teares. Ðies bedd tacneð þe consciencia. þat is þat inȝied wiðinnen. Þar ðe gode sawle 80 haueð hire reste; þar haueð se eule sawle hire pine. For þi he sade þat he wolde mid teares wascen þat inȝied þar of ðe his herte him wreiȝede. Ne finde we nawher þat godd wernde ani þing ðe ani mann mid teares him besouhte. Godd sante to Ezechie þe kinge be his prophete. ⁊ sade : Dispone domui tue quia morieris ⁊ tu 85 ⁊ non uiues. Becweð þine [f. 47 v] cwide he sade. for ðan þu scalt bien dead. ⁊ naht ne scalt tu libben. Ðe king warð sari. 88. lað] ð corr. out of d.
89. þat on an erasure.
97. god] MS. gode, with e partly erased.
102. ȝif] Gif MS. alswa richeise is lað to laten ⁊ swiðe lef to libben. He wante þo to ðe wauȝe ⁊ dede þat betste. `a´ hlauerd godd sade he þench nu ðat ich ðe habbe ȝe luued. ⁊ for þine luue bliðeliche idon. ⁊ ȝif me ȝiet 90 a litel ferst for þine godnesse. Ðies was god inȝied. þ̵ he mihte his gode dade forðsceawin þa þe he niede hadde. For þi him ȝeherde godd ⁊ sade to is prophete ðe was ham ward. Wand aȝean cwað he ⁊ sai to þe kinge. Vidi lacrimam tuam. Ich iseih cwað he þine tear. ⁊ ich iherde þine bene. Þu scalt ȝiet libben fiftene ȝear. 95 Swa michel ich habbe ieiht þi lif. Ðanne ðu on michele niede gode wilt beseken þanne is ðe wel god þ̵ þu muȝe forðdraȝen sume gode dade. þin hierte bieð ðe gladdere. ⁊ ðe sikerliker ðu miht bidden. Segge we nu forð mid þe prophete Ciba nos pane lacrimarum. Hlauerd fed us mid ðo breade of swete teares. ⁊ potum da nobis 100 in lacrimis in mensura. ⁊ ȝif us drinken of oðreskennes teares ⁊ ðat mid imete. Ðat ich wile þat ðu wel be iwarned. ȝif godd ðe ȝifð þese swete teares þat non win in ðare world nis swa swete. ⁊ alswa alswa man to michel mai drinken of ðare wine alswa mai ðe mann to michel wepen. þeih hie swete bien. ⁊ for ði þe is god 105 þ̵ þu beseke at gode one mihte. ðe hatte discrecio. þat is [f. 48 r] sckelewisnesse.

Hie 115. herborȝin] ȝ on erasure.
118. eldest] hole in MS.
121. ði on erasure. is swiðe beheue mang alle ðe oðre mihtes. Ðis ðe hali faderes seggeð Hie is moder of alle ðe oðre mihtes. ðar ðe he rixið ne mai naure man forfaren. þe hire wile rixin ⁊ folȝin. Hit 110 seið in uitas patrum. ðat at sume sal waren ðe hali faderes to gedere igadered. ⁊ waren spekinde betwen hem on `h´williche wise me mihte rihtist ⁊ sikerest to gode cumen. Sum sade þurh fasten. sum þurh wacchen. sum ðurh bede. sum sade þurh hersumnesse. sum sade ðurh annesse. sum sade ðurh herborȝin 115 wrecche menn. ⁊ feden ⁊ screden. Sum sade ðurh seke menn to lokin. ⁊ on manieskennes wisen hie namden after ðan þe þat hali goddspell seið. Ða sade on of ða eldes[t] ⁊ on of ða wisest. Ðurh alle ðesen we habbeð iseȝen ⁊ iherd swiðe maniȝe ȝeborȝen. ⁊ manie of alle ðesen inamde mihten forfaren for þi ðat hem trukede 120 discrecio. þat is scadwisnesse and skele. For ði sume deden michel mare þan hie mihtin wel andin Sume deden to litel. Sume deden euele. ⁊ wenden wel don. Sume wel a gunnen ⁊ euele andeden. Ac naure ne ȝeseiȝe we manne þat hadde þese hali mihte mid him þat he aure misferde[.] beȝete se ðe muge. 125

Perseuerancia 128. ihoten] io corr. by erasure.
129. Before ðe, ðe erased. The word ðe occurs twice in line 129.
132. On margin Ewangelista in red.
133. ðurȝ] durȝ MS.
134. `hwat´ on erasure. hatte an hali mihte. Hie nis naht [f. 48 v] to laten for ðan hie makeð ðanne man ðe godd `h´is. to sant þ̵ he þurwuneð on his godnesse. On ðare ealde laȝe hit was i[h]oten þ̵ alle dier. ðe me gode scolde offrin þat hie lokeden wel ðat ðe tail ware on auriche netene. Þat tocneð ðat ilke mann ðe gode ani seruise 130 offreð. þat he þar on þurȝwunie[.] on ðessere newe laȝe sade crist. Qvi perseuerauerit usque in finem hic saluus erit. Se ðurȝ wuneð on his godnesse ðe he hafð agunnen he worð iborȝen ⁊ naht elles for none gode þe he don hafð. hwat `hwat´ it is.

Ratio dicit anime :

Lieue 136. habbe above write deleted.
137. þ̵] þ̵ạ MS.
138. ȝif] Gif MS.
139. alche] c corr. out of l. `saule´, ðis little writt ic `habbe´ sare beswonken he it wat þ̵ wot alle þing for ðe to wissin. for ðe to warnin. ⁊ for ðe to helpen ⁊ for ðe to berȝin. ȝif ðu wilt wel hit understonden ⁊ liernin ⁊ folȝin ⁊ [h]ealden wið uten alche twene þu miht mid godes felste ðe berȝen ⁊ heuneriches merchþe mid þese halie mihtes sike`r´liche 140 iwinnen.

Nunc autor loquitur finaliter.