I þe feaderes ⁊ i þe sunes ⁊ i þe hali gastes Name. Her Biginneð þe liflade. ant te passiun of seinte Juliene.

In 5. bað̣ẹ MS. ure lauerdes luue þe feader is of frumscheft. ant iþe deore wurðmunt of his deorewurðe sune. ⁊ iþe heiunge of þe hali gast. þe of ham ba glideð. an godd unagin euch godes ful. Alle leawede 5 men. þe understonden ne muhen latines ledene. lideð ⁊ lusteð þe liflade of a meiden. [f. 37 r] þ̵ is of latin iturnd; to englische leode. wið þon þat teos hali leafdi. in heouene luuie us þe mare. ⁊ þurh þis lihnide lif; leade us to þ̵ eche. þurh hire eadi erndunge. þ̵ crist is swiðe icweme. 10

Þeos 12. Alḷ MS.
15. ileuet MS. meiden ⁊ teos martyr þ̵ ich of munne; wes Juliene inempnet. i Nichomedese burh. Al of heaðene cun icumen ⁊ akennet. ⁊ hire fleshliche feader affrican hehte. þe heande ⁊ heascede mest men þe weren cristene. ⁊ droh ham þurh derue pinen to deaðe. Ah heo as þeo þ̵ te hehe heouenliche lauerd hefde his luue ilenet. leafde 15 hire ealdrene lahen ⁊ bigon to luuien þen áá liuiende goð þe lufsume lauerd. þ̵ schupte alle sche`a´ftes ⁊ wealdeð ⁊ wisseð efter þet his wil is. al þ̵ ischeapen iS.

Wes 25. inune MS. iþon time as þe redunge telleð. þe modi Maximien keiser irome. heriende. ⁊ heiende heaðene maumez. wið unimeað 20 muchel hird. ⁊ wið heh duheðe. ⁊ fordemde alle þeo þe o drihtin bilefden. Þes mihti maximien luuede an eleusium biuoren monie of his men. Akennet of heh cun. ⁊ swiðe riche of rente. ⁊ ȝunge mon of ȝeres. þes ȝunge mon eleusius. þ̵ þus wes wel wið þe kinge. hefde iunne feolahschipe to affrican. ⁊ wes iwunet ofte to cumen wið him 25 [f. 37 v] to his in. ⁊ iseon his dohter.

As 36. After were, al erased. he hefde en chere bihalden swiðe ȝeorne hire utnumne feire. ⁊ freoliche ȝuheðe; felde him iwundet in wið in his heorte wið þe flan þe of luue fleoð. swa þ̵ him þuhte þet ne mahte he nanes weis wið ute þe lechnunge of hire luue libben. Ant efter lutle 30 stounde wið ute longe steuene. wes him seolf sonde to affrican hire feader. ⁊ bisohte him ȝeorne þ̵ he hire ȝeue him. ⁊ he hire walde menskin wið al þ̵ he mahte. As þe þing i þe world þ̵ he meast luuede. Affrican wiste þ̵ he wes swið freo iboren. ant walde wel bicumen him a freo iboren burde. ⁊ ȝetede him his bone. Ha wes 35 him sone i hondsald þah hit hire unwil were. Ah ha truste upon him þ̵ ne truked na mon. ha trewliche him truste on. ⁊ eode to chirche euche daheðes dei. to leornin godes lare. biddinde ȝeorne wið reowfule reames. þ̵ he wissede hire o hwuche wise ha mahte witen hire meiðhað.

40

Ah heo forte werien hire wið him summe `h´wile : [f. 38 r] sende him to seggen. þ̵ nalde ha nawt lihten se lahe to luuien. Ne nalde ha neolechin him for na liuiende mon. ear þen he were under Maximien. hehest i Rome. þ̵ is heh reue. He ase timliche as he hefde iherd þis. biȝet ed te Keiser þet he ȝette him al þ̵ he walde. 45 ⁊ lette as me luuede þa leaden him i cure up o fowr hweoles. ⁊ teon him ȝeonte tun þron from strete to strete. Al þe cure ouertild þ̵ he wes itohen on; wið purpres ⁊ pelles. wið ciclatuns ⁊ cendals ⁊ deorewurðe claðes. AS þe þ̵ se heh þing hefde to heden. ant se riche refschipe to rihten ⁊ to readen. þa he hefde þus idon. sende hire þus 50 to seggen hire wil he hefde iwraht. Nu his ha schulde wurchen. Juliene þe eadie ihesu cristes leofmon of his blisfule luue balde hire seoluen, ⁊ sende him al openliche bi sonde to seggen. þis word ha send te for nawt þu hauest iswechte. wreaðe se þu wreaðe. 53. al] ṭọ al MS.
70. ṭreade MS. Do þ̵ tu do wult nule ich ne ne mei ich lengre heolen hit te ȝef þu wult 55 leauen. þe lahen þet tu liuest in ant leuen i godd feader. ⁊ in his deorwurðe sune. ⁊ i þe hali gast folkene froure. an godd [f. 38 v] þ̵ is igret wið euches cunnes gode; Ich chule wel neome þe. ⁊ ȝef þ̵ tu nult no; þu art windi of me. ⁊ oðer luue sech þe. Þa þe hehe reue iherde þis ondswere; bigon to wreðen swiðe. ⁊ cleopede hire 60 feder forð. ⁊ feng on to tellen. hwuch word ha sende him. Efter þ̵ he wende forte habben idon al þ̵ he wilnede. Affrican hire feader wundrede him swiðe. ⁊ bigon to swerien. bi þe ilke godes þ̵ me is lað to gremien. beo hit soð þ̵ tu seiist; to wraðer heale. ha sehð hit. ant ich wulle o great grome al biteachen hire þe. ⁊ tu do hire. al þ̵ tu 65 wult. He þonkede him. ⁊ heo wes icleopet forð. ⁊ affrican hire feader feng on earst feire on; to lokin ȝef he mahte wið eani luue speden. Juliene quoð he mi deorewurðe dohter. sei me hwi þu forsakest þi sy ⁊ ti selhðe? þe weolen ⁊ te wunnen. þe walden awakenen. ⁊ waxen of þe wedlac þ̵ ich reade þe to : hit nis nan 70 eðelich þing. þe refschipe of rome. ant tu maht ȝef þu wult. beon burhene leafdi. ⁊ of alle þe londes þe þer to liggeð. Juliene þe eadie ontswerede him ⁊ seide. ȝef he wule luuien. ⁊ leuen g`o´dd. al mihti; þenne mei he [speoken] þrof. ⁊ speden inoh reaðe. for ȝef he þ̵ nule no; ich segge þe þ̵ soð is. ne schal he wiuen on me. Sei nu 75 hwet ti wil is. affrican wreaðede ⁊ [f. 39 r] swor swiðe deopliche. for þe drihtfule godd apollo mi lauerd. ⁊ mi deore leafdi þe deorewurðe diane þ̵ ich muche luuie. ȝef þu haldest her on; ich schal leote wilde deor to luken ⁊ toteore þe ⁊ ȝeoue þi flesch fode to fuheles of þe lufte. Juliene him ondswerede. ⁊ softeliche seide. Ne lef þu 80 nawt leoue feader þ̵ tu offeare me swa; ich swerie aȝein. þe ihesu crist godes sune. þ̵ ich on leue. ⁊ luuie as leoflukest. ⁊ lufsumest lauerd. þah ich cwic beo forbearnd baðe lim ⁊ lið ileitinde leie. Nulle ich þe her onont þreate se þu þreate buhe ne beien.

[A]ffrican feng eft on. ⁊ to fondin ongon ȝef he mahte eanis weis 85 wið olhnunge wenden hire heorte. ⁊ leoftede luueliche. ⁊ seide hire sikerliche. Þ̷ ne schulde ha lihtliche wilni na wunne; þ̵ ha ne schulde wealden. wið þerean þ̵ ha walde hire wil wenden. Nai quoð ha þ̵ nis nawt. schulde ich do me to him. þ̵ alle deoflen is bitaht. ⁊ to eche deað fordemet. to forwurðe wið him worlt buten ende iþe putte 90 of helle? for his wedlackes weole oðer for ei wunne. To soðe ich hit segge þe. Vnwurð hit is me. Ich chulle þ̵ he wite hit ful wel. ⁊ tu eke mid al; i`c´h am to an iweddet þ̵ ich chulle treowliche wiðute leas luuien. þ̵ is unlich him ⁊ alle worltliche men. ne nulle ich neauer mare him lihen ne lea[f. 39 v]uen. for weole ne for wunne. for 95 wa ne for wontreaðe þ̵ ȝe me mahen wurchen.

Hire 99. ileuet MS.
111. After drehe an erasure of three letters MS.
112. leggeð corr. out of leggen MS.
113. þ̵] MS. feader feng on to wreaððin swiðe ferliche ⁊ easkede hire hokerliche. Ant hwet is he þes were þ̵ tu art to iweddet. þ̵ tu hauest wið ute me se forð þi luue ilenet. þ̵ tu letest lutel. of al þ̵ tu schuldest luuien. Ne ich nes neauer þ̵ ich wite ȝet. wið him 100 icnawen. for gode quoð þe meiden þin hearm is þe mare. Nawt for þi þ̵ tu nauest iherd of him ȝare. Þ̷ is ihesu godes sune. þ̵ forte alesen moncun þ̵ schulde beon forloren al; lette lif o rode. Ich ne seh him neauer ⁊ þ̵ me of þuncheð. Ah ich him luuie ⁊ wulle don. ⁊ leue on as o lauerd. Ne schal me firsen him from. Nowðer 105 deouel ne mon. for mi lif quoð hire feader þe schal laðin his luue. for þu schalt habbe þrof hearm ⁊ scheome baðe ⁊ nu þu schalt on alre earst. as on ernesse swa beon ibeaten wið bittere besmen. þ̵ tu were wummon of wummone bosum to wraðerheale eauer iboren iþe worlde. Swa muche quoð þ̵ meiden ich beo him þe leouere. se ich 110 derfre þing for his luue drehe. [wurch] þu þ̵ ti wil is. Ȝe quoð he bliðeliche. ant swiðe heatterliche. strupen hire steort naket. ⁊ leggeð se luðer[f. 40 r]liche on hire leofliche lich; þ̵ hit liðeri o blode. Me nom hire ⁊ dude swa þ̵ hit ȝeat adun of þe ȝerden. ant heo bigon to ȝeien. Beaten se ȝe beaten ȝe beliales budeles. ne mahe ȝe nowðer 115 mi luue ne mi bileaue lutlin towart te liuiende godd mi leofsume leofmon. þe luuewurðe lauerd. ne nulle ich leuen ower read þe forreadeð ow seolf. ne þe mix maumez þe beoð þes feondes fetles; heien ne herien. for teone ne for tintreohe þ̵ ȝe me mahe timbrin. Na nult tu quoð affrican. hit schal sone sutelin. for ich chulle sende 120 þe nu ⁊ biteache þi bodi to eleusium þe riche þ̵ reue is ouer rome. ant he schal þe forreaden. ⁊ makie to forswelten. as his ahne wil is þurh al þet eauer sar iS.

Ȝe 125. mutli MS. quoð þis meiden þ̵ mei godd welden. ne mahe ȝe nawt do me bute þet he wule þeauien ⁊ þolien ow to donne to mucli mi mede 125 ⁊ te murhðe þ̵ lið to meiðhades menske. for eauer se ȝe nu her mearreð me mare; se mi crune schal beon brihttre ba ⁊ fehere. for þi ich chulle bliðeliche ⁊ wið bliðe heorte drehen eauer euch derf. for mi leofmones luue þe lufsume lauerd ⁊ softe me bið euch sar in his seruise. þu wult þu seist aȝeoue me to eleusium þe luðere. 130 a ȝef [f. 40 v] me for nawiht ne ȝeoue ich for inc nowðer. Þet ȝe mahen ane pine me here. Ah hit ne hearmeð me nawt ah helpeð ⁊ heueð up ⁊ makeð mine murhðes monifalde in heouene. ant ȝef ȝe doð me to deað. hit bið deore to godd. ⁊ ich schal bliðe bicumen to endelese blissen. ant ȝe schulen wrecches wei ower wurðes. 135 þ̵ ȝe weren iþe worlt iboren ⁊ i broht forð se wraðer heale ȝe schule sinken adun to sar ⁊ to eche sorhe. to bitternesse ant to bale deope into helle.