Frêthorik min gâd is 63 jêr wrden. Sont 100 ând 8 jêr is hi thene êroste fon sin folk, thêr frêdsum sturven is, alle ôthera send vndera slêga swikt, thêrvr thåt alle kåmpade with ajn ånd fêrhêmande vmb rjucht ånd plicht.
Min nôm is Wil-jo, ik bin tha fâm thêr mith him fona Saxanamarka to honk for. Thrvch tâl ånd ommegang kêm et ut, thåt wi alle bêde fon Adela his folk wêron, thâ kêm ljafde ånd åfternêi send wi man ånd wif wrden. Hi heth mi fyf bern lêten, 2 suna ånd thrju toghatera. Konerêd alsa hêt min forma, Hâchgâna min ôthera, mine aldeste toghater hêth Adela, thju ôthera Frulik ånd tha jongeste Nocht. Thâ-k nêi tha Saxanamarka for, håv ik thrju boka hret. Thet bok thêra sanga, thêra tellinga, ånd thet Hêlênja bok. Ik skrif thit til thju mån navt thånka ne mêi thåt hja fon Apollânja send; ik håv thêr fül lêt vr had ând wil thus âk thju êre hå. Ak håv ik mâr dên, tha Gosa-Makonta fallen is, hwames godhêd ånd klârsjanhêd to en sprêkword is wrden, thâ ben ik allêna nêi Texland gvngen vmbe tha skrifta vr to skrivane, thêr hju åfter lêten heth, ånd thâ tha lerste wille fonden is fon Frâna ånd tha nêilêtne skrifta fon Adela jefta Hellênja, håv ik thåt jetta rêis dên. Thit send tha skrifta Hellênjas. Ik set hjam fâr vppa vmbe thåt hja tha aldesta send.
ALLE AFTA FRYAS HELD.
In êra tida niston tha Slâvona folkar nawet fon fryhêd. Lik oxa wrdon hja vnder et juk brocht. In irthas wand wrdon hja jâgath vmbe mêtal to delvane ånd ut-a herde bergum moston hja hûsa hâwa to forst ånd presterums hêm. Bi al hwat hja dêdon, thêr nas nawet to fâra hjara selva, men ella moste thjanja vmbe tha forsta ånd prestera jeta riker ånd weldiger to mâkjane hjara selva to sådene. Vnder thesse arbêd wrdon hja grêv ånd stråm êr hja jêrich wêron, ånd sturvon svnder n ochta afskên irtha tham overflodlik fvl jêf to bâta al hjara bern. Men vsa britna kêmon ånd vsa bânnalinga thrvch tha Twisklânda vr in hjara marka fâra ånd vsa stjurar kêmon in hjara hâvna. Fon hjam hêradon hja kålta vr êlika frydom ånd rjucht ånd overa êwa, hwêr bûta nimman omme ne mêi. Altham wrde vpsugon thrvch tha drova månniska lik dâwa thrvch tha dorra fjelde. As hju fvl wêron bijonnon tha alderdrista månniska to klippane mith hjara kêdne, alsa-t tha forsta wê dêde. Tha forste send stolte ånd wichandlik, thêrvmbe is thêr âk noch düged in hjara hirta, hja birêdon et sêmine ând javon awet fon hjara overflodalikhêd. Men tha låfa skin frâna prestara ne machton thåt navt ne lyda, emong hjara forsinde godum hêdon hja âk wrangwråda drochtne eskêpen. Pest kêm inovera lânda. Nw sêidon hja, tha drochtna send tornich overa overhêrichhêd thêra bosa. Tha wrdon tha alderdrista månniska mith hjara kêdne wirgad. Irtha heth hjara blod dronken, mith thåt blod fode hju früchda ånd nochta, ånd alle tham thêr of êton wrdon wis.
16 wâra 100 jêr lêden[1] is Atland svnken, ånd to thêra tidum bêrade thêr awat hwêr vppa nimman rêkned nêde. In-t hirte fon Findas lând vppet berchta lêid en del, thêr is kêthen Kasamyr[2], thet is sjeldsum. Thêr werth en bern ebern, sin måm wêre thju toghater enis kêning ånd sin tât wêre-n hâvedprester. Vmb skôm to vnkvma mosten hja hjara åjen blod vnkvma. Thêrvmbe wårth er bûta thêre stêde brocht bi årma månniska. In twiska was-t im navt forhêlad ne wrden, thêr vmbe dêd er ella vmbe wisdom to gêtane ånd gârane. Sin forstân wêre sâ grât thåt er ella forstânde hwat er sâ ånd hêrade. Thåt folk skowde him mit êrbêdenese and tha prestera wr don ang vr sina frêga. Thå-r jêrich wrde gvnger nêi sinum aldrum. Hja moston herda thinga hêra, vmb-im kwit to werthane javon hja him vrflod fon kestlika stênum; men hja ne thvradon him navt avbêr bikânnâ as hjara åjne blod. Mith drovenese in vrdelven overa falxe skôm sinra aldrum gvng-er ommedwâla. Al forth fârande mête hi en Fryas stjurar thêr as slâv thjanade, fon tham lêrd-i vsa sêd ånd plêgum. Hi kâpade him fry, ånd to ther dâd send hja frjunda bilêwen. Alomme hwêr er forth hinne tâch, lêrd-i an tha ljuda thåt hja nêne rika ner prestera tolêta moston, thåt hja hjara selva hode moston åjen falxe skôm, ther allerwêikes kvad dvat an tha ljavde. Irtha sêid-er skånkath hjara jêva nêi mêta men hjara hûd klâwat, thåt mån thêrin âch to delvane to êrane ånd to sêjane, sâ mån thêrof skêra wil. Thach sêid-er nimman hovat thit to dvande fori ennen ôthera hit ne sy, thåt et bi mêne wille jef ut ljavade skêd. Hi lêrde thåt nimman in hjara wand machte frota vmbe gold her silver ner kestlika stêna, hwêr nid an klywath ånd ljavde fon fljuchth. Vmbe jow manghêrta ånd wiva to sjarane, sêid-er, jêvath hjara rin strâma ênoch. Nimman sêid-er is weldich alle månniska mêtrik ånd êlika luk to jân. Tha thåt it alra månniska plicht vmbe tha månniska alsa mêtrik to mâkjane ånd sa fêlo nocht to jân, as to binâka is. Nêne witskip seid-er ne mêi mån minachtja, thach êlika dêla is tha grâteste witskip, thêr tid vs lêra mêi. Thêrvmbe thåt hjv argenese fon irtha wêrath ånd ljavde feth.
Sin forme nôm wêre Jes-us[3], thach tha prestera thêr-im sêralik håton hêton him Fo thåt is falx, thåt folk hête him Kris-en thåt is herder, ånd sin Fryaske frjund hêta him Bûda, vmbe that hi in sin hâvad en skåt fon wisdom hêde ånd in sin hirt en skåt fon ljavde.
To tha lersta most-er fluchta vr tha wrêka thêra prestera, men vral hwêr er kêm was sine lêre him fârut gvngen ånd vral hwêr-er gvng folgadon him sina lêtha lik sine skâde nêi. Thâ Jes-vs alsa twilif jêr om fâren hêde, sturv-er, men sina frjunda wâradon sine lêre ånd kêthon hwêr-et âron fvnde.
Hwat mênst nw thåt tha prestera dêdon, thåt mot ik jo melde, âk mot-i thêr sêralik acht vp jân, forth mot-i over hjara bidryv ånd renka wâka mith alle kråftum, thêr Wralda in jo lêid heth. Thahwila Jes-us lêre vr irtha for, gvngon tha falxe prestera nêi-t lând sinra berta sin dâd avbêra, hja sêidon thåt hja fon sinum frjundum wêron, hja bêradon grâte rowa, torennande hjara klâthar to flardum ånd to skêrande hjara hola kâl. Inna hôla thêra berga gvngon hja hêma, thach thêrin hêdon hja hjara skåt brocht, thêr binna mâkadon hja byldon åfter Jes-us, thessa byldon jâvon hja antha vnårg thånkanda ljuda, to longa lersta sêidon hja thåt Jes-us en drochten wêre, thåt-i thåt selva an hjam bilêden hêde, ånd thåt alle thêr an him ånd an sina lêra lâwa wilde, nêimels in sin kêningkrik kvme skolde, hwêr frü is ånd nochta send. Vrmites hja wiston thåt Jes-us åjen tha rika to fjelda tâgen hêde, sâ kêthon hja allerwêikes, that årmode hâ ånd ênfald sâ thju düre wêre vmbe in sin rik to kvmane, thåt thêra thêr hyr vp irtha thåt mâste lêden hêde, nêimels tha mâsta nochta håva skolde. Thahwila hja wiston thåt Jes-us lêrad hêde thåt mån sina tochta welda ånd bistjura moste, sâ lêrdon hja thåt mån alle sina tochta dêja moste, ånd thåt tha fvlkvminhêd thêra månniska thêrin bistande thåt er êvin vnforstoren wrde sâ thåt kalde stên. Vmbe thåt folk nw wis to mâkjande thåt hja alsa dêdon, alsa bêradon hja årmode overa strêta ånd vmb forth to biwisane thåt hja al hjara tochta dâd hêde, nâmon hja nêne wiwa. Thach sahwêrsa en toghater en misstap hêde, sâ wårth hja that ring forjân, tha wrakka sêidon hja most mån helpa and vmbe sin åjn sêle to bihaldane most mån fül anda cherke jân. Thus todvande hêde hja wiv ånd bern svnder hûshalden ånd wrdon hja rik svnder werka, men that folk wårth fül årmer ånd mâr êlåndich as â to fâra. Thas lêre hwêrbi tha prestera nên ôre witskip hova as drochtlik rêda, frâna skin ånd vnrjuchta plêga, brêd hiri selva ut fon-t âsta to-t westa ånd skil âk vr vsa landa kvma.
Men astha prestera skilun wâna, thåt hja allet ljucht fon Frya ånd fon Jes-us lêre vtdâvath håva, sâ skilum thêr in alle vvrda månniska vpstonda, tham wêrhêd in stilnise among ekkorum wârath ånd to fâra tha prestera forborgen håve. Thissa skilun wêsa ut forsta blod, fon presterum blod, fon Slâvonum blod, ånd fon Fryas blod. Tham skilun hjara foddikum ånd thåt ljucht bûta bringa, sâ thåt allera månnalik wêrhêd mêi sjan; hja skilun wê hropa overa dêda thêra prestera ånd forsta. Tha forsta thêr wêrhêd minna ånd rjucht tham skilun fon tha prestera wika, blod skil strâma, men thêrut skil-et folk nye kråfta gâra. Findas folk skil sina findingrikhêd to mêna nitha wenda, thåt Lydas folk sina kråfta ånd wi vsa wisdom. Tha skilun tha falxa prestera wêi fâgath wertha fon irtha. Wralda his gâst skil alomme ånd allerwêikes êrath ånd bihropa wertha. Tha êwa thêr Wralda bi-t anfang in vs mod lêide, skilun allêna hêrad wertha, thêr ne skilun nêne ôra mâstera, noch forsta, ner bâsa navt nêsa, as thêra thêr bi mêna wille kêren send. Thån skil Frya juwgja ånd Irtha skil hira jêva allêna skånka an tha werkande månnisk. Altham skil anfanga fjuwer thusand jêr nêi Atland svnken is ånd thusand jêr lêter skil thêr longer nên prester ner tvang vp irtha sa.