Sâ lûda Frânas ûtroste wille. Alle welle Fryas held. An tha nôme Wraldas, fon Frya, ånd thêre fryhêd grête ik jo, ånd bidde jo, sahwersa ik falla machte êr ik en folgster nômath hêde, sâ bifêl ik jo Tüntja thêr Burchfâm is to thêre burch Mêdêasblik, til hjud dêgum is hja tha besta.
Thet heth Gôsa nêi lêten. Alle månniska held. Ik nåv nêne êremoder binomad thrvchdam ik nêne niste, ånd et is jo bêter nêne Moder to håvande as êne hwêr vp-i jo navt forlêta ne mêi. Arge tid is forbi fâren, men thêr kvmt en ôthere. Irtha heth hja navt ne bårad ånd Wralda heth hja navt ne skêren. Hju kvmt ut et âsta ut-a bosma thêra prestera wêi. Sâ fêlo lêd skil hju broda, thåt Irtha-t blod algâdvr navt drinka ne kån fon hira vrslêjana bernum. Thjustrenesse skil hju in overne gâst thêra månniska sprêda, lik tongar-is wolka oviret svnneljucht. Alom ånd allerwêikes skil lest ånd drochten bidryf with fryhêd kâmpa ånd rjucht. Rjucht ånd fryhêd skilun swika ånd wi mith tham. Men thesse winst skil hjara vrlias wrochta. Fon thrju worda skilun vsa åfterkvmande an hjara ljuda ånd slâvona tha bithjutnesse lêra. Hja send mêna ljavde, fryhêd ånd rjucht. Thåt forma skilun hja glora, åfternêi with thjustrenesse kåmpa al ont et hel ånd klår in hjawlikes hirt ånd holle wårth. Thån skil tvang fon irtha fâgad wertha, lik tongarswolka thrvch stornewind, ånd alle drochten bidryv ne skil thêr åjen nawet navt ne formüga. Gôsa.
[1] 2193 - 1600 is 593 years before Christ.
[2] Kasamyr is Kashmere.
[3] Jes-us—not to be confounded with Jesus any more than Krisen (Krishna) with Christ.
Thet skrift fon Konerêd.
Min êthla håvon in åfter thit bok skrêven. Thit wil ik boppa ella dva, vmbe thåt er in min stât nên burch ovir is, hwêrin tha bêrtnesa vp skrêven wrde lik to fâra. Min nôme is Konerêd, min tât-his nôme was Frêthorik, min mem his nôme Wiljow. After tât his dâd ben ik to sina folgar kêren, ånd tha-k fiftich jêr tålde kâs men mij to vrste grêvetmån. Min tât heth skrêven ho tha Linda-wrda ånd tha Ljudgârdne vrdilgen send. Lindahêm is jeta wêi, tha Linda-wrda far en dêl, tha northlikka Ljudgârdne send thrvch thene salta sê bidelven. That brûwsende hef slikt an tha hringdik thêre burch. Lik tât melth heth, sâ send tha hâvalâsa månniska to gvngen ånd hâvon hûskes bvwad binna tha hringdik thêra burch. Thêrvmbe is thåt ronddêl nw Ljvdwerd hêten. Tha stjurar segath Ljvwrd, men thåt is wansprêke. Bi mina jüged was-t ôre lând, thåt bûta tha hringdik lêid, al pol ånd brok. Men Fryas folk is diger ånd flitich, hja wrdon mod ner wirg, thrvchdam hjara dol to tha besta lêide. Thrvch slâta to delvane ånd kâdika to mâkjane fon tha grvnd thêr ût-a slâta kêm, alsa håvon wi wither en gode hêm bûta tha hringdik, thêr thju dânte het fon en hof, thrê pêla âstwarth, thrê pêla sûdwarth ånd thrê pêla wêstwarth mêten. Hjud dêgum send wi to dvande å-pêla to hêjande, vmb êne hâve to winnande ånd mith ên vmb-vsa hringdik to biskirmande. Jef et werk rêd sy, sâ skilun wi stjurar utlvka. Bi min jüged stand-et hyr bjûstre om-to, men hjud send tha hûskes al hûsa thêr an rêja stân. And lek ånd brek thêr mith ermode hir in glupt wêron, send thrvch flit a-buta drêven. Fon hir ut mêi allera månnalik lêra, thåt Wr.alda vsa Alfoder, al sina skepsela fot, mits thåt hja mod halde ånd månlik ôtherum helpa wille.