Wi Buurslüüe gah't bi Nacht un Daag,
Nin eenzig Mal vergiewens.
Lest kreig miin Wiif de leige Plaag'
Bi Nacht ... Heer miines Liewens!
Wat was et düüster, as in'n Sack;
Ick lööp na gnäidig Fröölen.
(Bii'n Paarthuus' beiten mi in't Jack
Des Jäggers gluurske Töölen.)
Genoog — ick kreig 'n Hälfken Wiin
Un Pulvers van'n Fröölen;
De Aulsk' nam't in, — weg was de Piin,
Dat Kniipen un dat Wöölen. —
De Ann're heft auck sieckerlick
Eer Gooes ... Apthek'reeren,
Dat is jüst eere Saake nich;
't is dach 'ne gooe Deeren.
Wann se 'nen Minsken deenen kann,
Dat is recht eere Puppe;
Se help't 'n aarmen Buuersmann
Vorwahr uut mann'ger Suppe.
An Kinnern heft se eere Frööd'
Un mag se geern bedenken,
En af un an 'ne bunte Flööt',
Of süß wat Bieter's, schenken.
Lest kwam se up'n Haf to us
Un fönk gliiks an to griinen:
»Wo steht't dann,« fröög se, »Vaader Brus«
»Met Fritzken un Regiinen?«
»Sind s' na gesund un krall? Ick weet,
Regiin' kann aardig knixen;
Giiw't eer dach es düt nigge Kleid,
Un Fritzken düsse Bücksen.«
As se 't mi in de Hänne gaf,
Dau schmüüsterde eer Müülken
Un Fröödentraunen rullden 'r af;
Eer' Backen kreigen Küülken.
Find't me sau'n' Düügenhaftigkeet
Bi liiglässen Minsken,
Kümmt me nich in Verliegenheet,
Wat me daarvor schal wünsken.